Sortingsvalget: Partiene svarer Seniorsaken

Seniorsakens styre har formulert seks spørsmål til de politiske partier i anledning stortingsvalget 2009. Her er partienes svar gjengitt i den rekkefølge de er mottatt. Seniorsaken er partipolitisk nøytral og vil ikke gi sine medlemmer noe råd om partivalg. Vi vil imidlertid kommentere debatten og gi partiene hver sin ”karakterbok” nærmere valget.

Tabellen viser partienes enighet eller uenighet med Seniorsakens seks krav foran stortingsvalget 2009

1. Seniorsaken ønsker at sykehjemsplass skal bli en rettighet for syke eldre mennesker uansett hvor de bor i landet, hvis det på faglig grunnlag kan konstateres at de ikke lenger kan klare seg selv hjemme og selv ønsker den trygghet som en sykehjemsplass skal gi. Det bør være fritt sykehjemsvalg og finansieringen bør skje over folketrygden.

Fremskrittspartiet:FrP ønsker at eldre, omsorgstrengende personer skal ha en rettighet til sykehjemsplass ved behov. Vi har fremmet forslag om dette ved flere anledninger, sist i representantforslag nr. 8:83 (2006-2007)

Kristelig folkeparti: KrF vil styrke eldres rettigheter gjennom en verdighetsgaranti. Dette har vi har fremmet forslag om i Stortinget og dette vil vi fortsette å kjempe for i kommende periode. Den innebærer rett til en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand. For de sykeste eldre vil det bety sykehjemsplass. Vi mener fremdeles at finansieringen og ansvaret for eldreomsorgen bør ligge i kommunene, men presiserer i vårt program at det må sikres tilstrekkelig midler til å ivareta de oppgavene som kommer i eldreomsorgen.

Høyre:De som ikke kan få forsvarlig pleie og omsorg hjemme, har krav på sykehjemsplass etter lov om sosiale tjenester §4-2, jfr § 4-3. Problemet er imidlertid at det er for få sykehjemsplasser, og at denne rettigheten derfor ikke blir innfridd. De siste fire årene har situasjonen forverret seg ved at sykehjemsdekningen er redusert, i følge Riksrevisjonen.  Høyre mener derfor at det først og fremst må bygges flere sykehjemsplasser slik at syke eldre kan få innfridd sin rett til en plass når de har behov for det. Vi har foreslått en ny handlingsplan for omsorgstjenesten med konkrete mål antall plasser og statlige tilskudd, men regjeringspartiene stemte ned forslaget. Høyre er helt enig med Seniorsaken i at eldre må ha rett til å velge mellom ulike sykehjem, og dette er innført i flere høyrestyrte kommuner. Høyre mener at folkevalgte i kommunene kjenner de eldre i sitt nærmiljø, og at disse er de nærmeste til å utforme tilbudet i sin hjemkommune. Vi ønsker derfor ikke å overføre dette ansvaret til byråkrater i en statlig etat, da vi frykter at dette vil gjøre tilbudet dårligere.

Sosialistisk Venstreparti: Alle eldre skal være sikret individuelt tilpassa behandlings-, pleie- og omsorgstilbud uavhengig av inntekt og bosted. I regjering arbeider vi nå for å samle den enkeltes rettigheter til pleie og omsorg i en felles lov for helse- og sosialtjenesten. Dette vil tydeliggjøre de eldres rettigheter og i den forbindelse er det også naturlig å vurdere om det er enkelte rettigheter som bør gjøres klarere eller om det er nye rettigheter som bør inn i lovverket. Eldre pleietrengende skal ha krav på å få sine behov oppfylt, enten det gjelder hjemmehjelp, institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester.

I regjering har vi nå utvidet pasientombudsordningen til også å gjelde brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er en viktig ordning for å sikre de eldres rettssikkerhet når det gjelder kommunale pleie- og omsorgstjenestene. For å kunne håndheve sine rettigheter, er det av avgjørende betydning å kjenne til hvilke rettigheter man har. Derfor er det også viktig at det i 2008 ble utarbeidet en håndbok, både for de pleietrengende og pårørende, for å informere om hvilke rettigheter som gjelder. Håndboken skal gi informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan en kan gå frem for å søke om tjenestene.

SV mener at eldreomsorgen skal finansieres av kommunene gjennom statlige overføringer. Gjennom å styrke kommuneøkonomien kan vi sikre gode og likeverdige tilbud. Kommunene med nærhet til brukerne, er de nærmeste til å vite hva slags behov den enkelte har, og har mulighet til å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold.

Senterpartiet: Regjeringen foreslo i juni endringer i kommunehelsetjenesteloven om rett til et verdig tjenestetilbud, og forslag om en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).Lov- og forskriftsendringene ble lagt fram sammen med KrF og Venstre som en oppfølging av avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015. Verdighetsgarantien skal styrke eldre menneskers rettigheter til et jevnere og bedre omsorgstilbud over hele landet. Vi ønsker at sykehjemsopphold skal finansieres av kommunene og ved egenandel som i dag. Kommunene bør etterstrebe å tilby plass på det sykehjemmet den eldre ønsker.

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet er enig med Seniorsaken i at sykehjemsplass skal være en rettighet for syke eldre mennesker som på faglig grunnlag ikke lenger kan klare seg selv hjemme og selv ønsker en sykehjemsplass. Regjeringen har derfor nylig fremmet forslag om en verdighetsgaranti som vil styrke de eldres rettigheter. Forslaget er nå ute på høring. Forslaget innebærer at eldres rettstilstand styrkes og at kommunenes ansvar og plikter blir klart formulert. Begrepet ” nødvendig helsehjelp” i kommunehelsetjenesteloven skal tydeliggjøres. Etter forslaget skal loven presiseres slik at det fremgår at enhver har rett til et verdig tjenestetilbud når han eller hun har behov for det. Etter Arbeiderpartiets syn er kommunene de nærmeste til å ha ansvaret for eldres tjenestetilbud. Vi mener derfor at kommunene fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret og vil styrke kommuneøkonomien for å gi dem mulighet for å etablere et godt tilbud.

2. Alle aldersgrenser som bidrar til å tvinge arbeidsføre seniorer til å forlate yrkeslivet oppheves, unntak fra denne regelen må forutsettes saklig begrunnet. Arbeidsmiljøloven § 15-7 endres slik at oppnådd alder ikke lenger i seg selv er oppsigelsesgrunn.

Fremskrittspartiet: FrP ønsker å oppheve aldersgrensen som i dag er 70 år og overlate til den enkelte og den enkeltes arbeidsgiver å avgjøre hvor lenge vedkommende skal stå i jobben. FrP fremmer forslag om å oppheve aldersgrensen i forbindelse med behandlingen av Pensjonsreformen i Stortinget.

Kristelig folkeparti: En god seniorpolitikk skal både hindre utstøting og motivere seniorene til å stå lenger i arbeid. Personalpolitikken, både i offentlig og i privat sektor, må sette arbeidsmiljøet og kompetanseutvikling for seniorene på dagsordenen. KrF vil legge til rette for at seniorene kan stå lenger i arbeid, ved at arbeidstakere over 62 år kan få tilbud om en individuell nedtrappingsplan for arbeidstiden frem mot pensjonsalderen. Arbeidsmiljøloven setter i dag en grense på 70 år for når en arbeidsgiver kan si opp en medarbeider på bakgrunn av alder. KrF vil heve denne aldersgrensen fra 70 til 72 år, men vil påpeke at det er hensiktsmessig å bevare en øvre grense for pensjonering for å sikre at ansattes yrkeskarriere kan avsluttes på en verdig måte.

Høyre:I behandlingen av endringer i arbeidsmiljøloven våren 2009, gikk Høyre inn for å heve aldersgrensen fra 70 til 73 år, mens regjeringen foreslår å opprettholde grensen på 70 år. Høyres forslag (sammen med KrF og Venstre):

(1)   Oppsigelse med fratreden før fylte 73 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet.

(2)   Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at varslet er kommet frem til arbeidstaker.

(3)   Før varsel gis skal arbeidsgiver så langt det er mulig innkalle arbeidstaker til en samtale, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

(4)   Arbeidstaker som ønsker å fratre, har en tilsvarende varslingsfrist på en måned, likevel slik at kravet til skriftlighet ikke gjelder.

Dette er langt på vei, men ikke fullt ut en støtte til Seniorsakens syn. Det skyldes at det i dagens arbeidsreglement er det et meget sterkt oppsigelsesvern, og næringslivet er sterkt kritisk til å fjerne 70-årsreglene. Høyre støtter prinsipielt å fjerne aldersgrensen i arbeidslivet, men mener at en total fjerning av denne grensen må skje i sammenheng med en total gjennomgang av stillings- og oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven.

Sosialistisk Venstreparti: Dette spørsmålet har ikke SV tatt stilling til. Pensjonsreformen gir rett til opptjening i folketrygden opp til 75 år, og da kan det også være et spørsmål om å ha samme aldersgrense i arbeidsmiljøloven dersom det skal være en aldersgrense. Mange seniorer er spreke og har mye å gi lenge. Folk i Norge lever stadig lenger. Det må derfor legges til rette for at eldre som er friske og arbeidsføre kan bidra til samfunnet, ikke minst ved å delta i arbeidslivet så lenge som mulig. Arbeidsgivere må tørre å ta den vanskelige samtalen dersom noen ikke lenger kan makte jobben.

Senterpartiet: Vi ønsker å legge til rette for en politikk som gjør at flere som ønsker det kan stå lengre i jobb. Vi vil fjerne avkortingsreglene for alle under 70 år. Vi vil også fjerne aldersgrenser i lovgivningen som innskrenker muligheten til å stå i arbeid og erstatte dette med krav til helseerklæringer.

 

Arbeiderpartiet: I Arbeiderpartiet har vi hatt en omfattende diskusjon om eventuell opphevelse av aldergrenser for deltakelse i arbeidslivet. Pr i dag er vi ikke innstilt på å endre reglene på dette punktet. Dette skyldes blant annet at de store arbeidstakerorganisasjonene ikke støtter et slikt krav. Vi er imidlertid åpne for å følge utviklingen og komme tilbake til spørsmålet på et senere tidspunkt.

3. Pensjonistene skal ha en rettferdig andel av samfunnets verdiskapning også i årene fremover. Pensjonene skal ikke underreguleres.

Fremskrittspartiet: FrP har i alle år, særlig ved de årlige Trygdeoppgjør, fremmet forslag om at grunnbeløpet i folketrygden skal reguleres i takt med lønnsutviklingen for yrkesaktive og at etterslep skal innhentes. FrP er opptatt av rettferdighet for pensjonistene og at de ikke skal tape kjøpekraft i forhold til yrkesaktive.

Kristelig folkeparti: KrF står bak pensjonsforliket og de regler for regulering som framkommer der.

Høyre:Høyre er imot underregulering av pensjonene. Høyre viser til den praksis som har ligget til grunn for trygdeoppgjørene, hvor etterslep fra ett år skal tas igjen ved neste oppgjør. Dette har ført til at pensjonene har hatt en regulering på samme nivå som lønnsutviklingen. I det nye pensjonssystemet, som innføres fra 2011, vil pensjonsreguleringen skje automatisk, til erstatning for trygdeoppgjørene. Dette vil bidra til en mer systematisk regulering og bedre forutsigbarhet for pensjonistene.

Sosialistisk Venstreparti: SV gikk i behandlingen av pensjonsreformen i 2005 mot forslaget om at pensjonene skal vokse mindre enn lønningene. Vårt syn fikk ikke flertall, og vi har siden arbeidet for å sikre best mulig pensjon – særlig for dem med lav inntekt og pensjonsopptjening. SV er fortsatt mot kutt i framtidige pensjoner.

Senterpartiet:Senterpartiet er enig i at pensjonistene skal ha en rettferdig andel av samfunnets verdiskaping også i årene framover. Pensjonistenes andel av samfunnets verdiskaping vil øke kraftig i årene framover, for folketrygdens alderspensjon anslagsvis fra 6 til ca. 11 prosent av fastlands-BNP fra i dag til 2050.Senterpartiet har som en del av pensjonsforliket vært med på at pensjonene skal reguleres ut fra et anslag på gjennomsnitt av lønns- og prisveksten framover. Samtidig er vi opptatt av å løfte pensjonen til de grupper som tjener minst, noe vi blant annet fikk til å fjorårets trygdeoppgjør da minstepensjonen ble vesentlig økt. Vi vil for øvrig følge utslaget av pensjonsreformen nøye og har som klart mål å videreføre en utjamning av pensjonsinntektene uavhengig av tidligere inntekter.

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet vil regulere pensjonene både nå og etter ikrafttredelse av ny alderspensjon i 2011, slik at alle pensjonister får glede av verdiskapningen. Retningslinjene for regulering nå sikrer at det bl a tas hensyn til endelig resultat av lønnsoppgjøret året før og prognosen for det lønnsoppgjøret vi er inne i. Dette skal sikre pensjonistene like god eller bedre inntektsutvikling enn lønnsmottakerne. Innenfor denne rammen, kan organisasjonene og Regjeringen bli enige om for eksempel ”lavlønnsprofil” med mer til minstepensjonister eller ” ivaretaking av særskilte grupper” ved å gi mer til unge uføre. Når det gjelder regulering av pensjonene fra 2011, skal den løpende regulering av pensjonsutbetaling, også for de som er pensjonister fra mai 2011, være i takt med et gjennomsnitt i lønns- og prisvekst. Dette er satt til lønnsvekst minus 0.75 for å sikre en stabil utvikling i forhold til yrkesaktives lønnsutvikling. Opptjening av pensjon og pensjonsbeholdningen skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Dette vil sikre at pensjonistene får del i den ordinære velstandsutvikling og får forbedret kjøpekraft.

4. Offentlige og private pensjoner skal ikke kunne samordnes. En opptjent pensjon er et formuesgode som ikke kan konfiskeres uten erstatning.

Fremskrittspartiet:FrP vil ikke samordne offentlige og private pensjoner. En opptjent pensjon er pensjonistens eiendom og kan ikke uten videre konfiskeres eller avkortes.

Kristelig folkeparti: Private tjenestepensjonsordninger er som regel nettopensjonsordninger, dvs at de ikke samordnes. Et mulig unntak fra dette er foretak som tidligere har vært en del av offentlig forvaltning, men som er blitt fristilt, og har valgt å videreføre en bruttoordning for arbeidstakere som var ansatt på tidspunktet for fristillelse.

Høyre: Høyre ønsker å styrke de private pensjonsspareordningene og mener disse skal tas ut som et nøytralt påslag til pensjonen fra Folketrygden.

Sosialistisk Venstreparti: Arbeidstakeres opptjente pensjoner må ha en høy grad av beskyttelse, både innenfor folketrygden og i offentlige og private tjenestepensjoner. Enhver endring av pensjonsreglene må derfor gjøres etter kontakt med dem det gjelder, og med overgangsordninger som hindrer at folk kommer i vanskelige situasjoner. Dagens samordningsregler er svært kompliserte, og bør forenkles slik at de i større grad blir forståelige for folk flest.

Senterpartiet: Vi arbeider for at Folketrygda forblir bærebjelken i inntektssikringen for pensjonister. Oppsparing av inntektsavhengig tilleggspensjon skal sikre en oppsparing i folketrygden som gir pensjonsutbetalinger i samsvar med egen innsats.

I tråd med lønnsoppgjøret i offentlig sektor i vår vil offentlige pensjoner fortsatt defineres som bruttopensjoner basert på sluttlønn, og som det derfor fortsatt vil være riktig å samordne med folketrygdens alderspensjon (ellers får man ”dobbelt opp”). Med Regjeringens forslag, som partene imidlertid ikke godtok, ville framtidas offentlige tjenestepensjoner være nettopensjoner, hvor det ikke vil være behov for samordning.

Arbeiderpartiet: Noen pensjonsordningers finansiering er basert på samordning mellom folketrygden og tjenestepensjonen slik at man ikke får doble pensjoner. Mange private pensjonsordninger derimot samordnes ikke.  Risikoen for å miste opparbeidede pensjonsrettigheter er stor ved bedriftsovertakelser, privatisering og i enkelte lønnsforhandlinger. Arbeiderpartiet er opptatt av å gi den enkelte et sterkt vern i slike situasjoner.

5. Regjeringens forslag til kildeskatt på pensjoner utbetalt til nordmenn i utlandet trekkes tilbake og vurderes på nytt i forhold til de innvendinger Seniorsaken har reist mot en slik beskatning.

Fremskrittspartiet:FrP har gått imot innføringen av kildeskatt på pensjoner.

Kristelig folkeparti: KrF stemte mot forslaget og for videre utredning da dette ble behandlet i Stortinget.

Høyre: I behandlingen av Ot.prp. nr. 46 (2008-2009) Lov om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.), avviste Høyre regjeringens forslag og fremmet forslag om å tilbakesende saken til Regjeringen.

Sosialistisk Venstreparti: Det er viktig å sørge for at kildeskatt ikke fører til dobbeltbeskatning, samtidig som den sørger for at det ikke er mulig å unngå skatt ved å velge ”riktig” land å tilbringe årene som pensjonist. Gjennom skatteavtaler med andre land har norske myndigheter sørget for at dobbeltbeskatning unngås for praktisk talt alle pensjonister bosatt i utlandet. SV støtter blant annet av denne grunn innføring av kildeskatt for pensjonister i utlandet på et forsiktig nivå.

Senterpartiet: Senterpartiets skattepolitikk bygger på skatt etter evne for personlige skattytere; dess større inntekt, dess større evne til å betale skatt. En kildeskatt på 15 pst. er etter Senterpartiets mening i utgangspunktet ikke urimelig hard og ligger lavere enn den mange andre land har. Det er etter Senterpartiets syn ingen saklig grunn til at en person som emigrerer fra det det norske inntekts- og kostnadsnivået med det skal oppnå skattfrihet på pensjonsinntekten. Senterpartiet står derfor bak Stortingets vedtak tidligere i år om å innføre kildeskatt på pensjoner utbetalt til pensjonister bosatt i utlandet. Det er imidlertid viktig å presisere at:

• Ingen pensjonister som kommer innenfor skattebegrensningsregelen vil få skatteskjerpelse dersom de bor i et EØS-land. Tvert i mot vil disse få skattelettelse.

• Minstepensjonister som er skattemessig utflyttet til utenfor EØS vil få skatteskjerpelse dersom de ikke betaler skatt til bostedslandet.

• Dersom pensjonistene betaler skatt til bostedslandet, skal de trekke fra den norske kildeskatten slik at skatten til bostedslandet reduseres tilsvarende.

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet er for kildeskatt på pensjoner utbetalt til nordmenn i utlandet. Pensjonene blir i stor grad finansiert av det offentlige gjennom statens tilskudd til folketrygden og gjennom inntektsfradrag knyttet til pensjonssparing og pensjonsutbetalinger. Det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt også når mottakeren har flyttet ut av landet. Dermed blir det klarere likebehandling sammenlignet med norske pensjonister som betaler skatt av sin pensjon i Norge.

 

6. Myndighetene må i samarbeid med frivillige organisasjoner iverksette forebyggende tiltak som kan bedre eldres fysiske og mentale helse. Slik kan seniorene individuelt og kollektivt ta et større ansvar for egen situasjon og bidra til å holde kostnadene til helse- og omsorgstjenester nede.

Fremskrittspartiet: FrP vil støtte frivillige organisasjoners arbeid med iverksetting av tiltak som kan bidra til bedre helse for eldre.

Høyre: Høyre mener at frivillige organisasjoner alltid har spilt en avgjørende rolle for befolkningens helse og livskvalitet. Eksempelvis har Nasjonalforeningen For Folkehelsen gjort et viktig arbeid for å støtte dementes pårørende, og mange eldresentre drives av ildsjeler som jobber frivillig. Høyre vil styrke samarbeidet mellom disse organisasjonene og den offentlige helsetjenesten, og har blant annet foreslått at frivillig arbeid skal få fritak for moms.

Sosialistisk Venstreparti: De aller fleste eldre er oppegående og vitale, og er en ressurs for samfunnet. Deres ressurser tas ikke i bruk. Den politiske debatten handler nesten alltid om de eldre som hjelpetrengende og nesten aldri som hjelpere. Vi må også se eldrebølgen som en mulighet, ikke bare som en utgift. Som gull, ikke gråstein. De fleste eldre er friske og vitale, og har masse ressurser. Det er sløsing med samfunnets ressurser å ikke la dem få bidra slik de selv ønsker og orker.

Å få lov til å være til nytte er grunnleggende for menneskers selvfølelse og livskvalitet – også for de eldres. SV er derfor opptatt av at det legges til rette for at eldre som er friske og arbeidsføre kan delta i arbeidslivet så lenge som mulig. Den minkende kontakten mellom ung og gammel gjør at mye kunnskap og erfaring forsvinner. Vi vil legge til rette for aktivitetsarenaer og møteplasser mellom eldre og lokalmiljøet enten det gjelder skoler, barnehager, flyktningmottak eller andre møteplasser hvor man kan ha gjensidig erfarings- og meningsutveksling. Følelsen av å mestre, at man har noe å bidra med og er ønska, er viktig for menneskers helse. Vi vil at nettverkene rundt de eldre skal styrkes gjennom å oppmuntre og støtte det frivillige arbeidet som drives av organisasjoner og frivillighetssentraler.

SV er helt enig i at det trengs en stor satsing på forebyggende helsearbeid. Det handler også om å løse problemene mens de er små. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant, i stedet for å reparere i etterkant. Få kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Derfor har vi i samhandlingsreformen lagt stor vekt på det forebyggende arbeidet. Den rødgrønne regjeringa er opptatt av at det skal lønne seg å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger å legges inn på sykehus. I budsjettet for 2010 er det derfor foreslått satt av 240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester i kommunene. Det er viktig å bygge opp kompetansen innen forebyggende helsetjenester i kommunene, som for eksempel innen ernæring, samfunnsmedisin, miljørettet helsevern, psykisk helsearbeid og fysisk aktivitet.

For å sikre mer ressurser til frivillighetsarbeidet har regjeringen laget en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner frem til 2014.

Senterpartiet: Forebyggingstanken som ligger i spørsmålet er helt i tråd med Senterpartiets politikk på dette området og vi mener denne forebyggingspolitikken i all hovedsak må materialiseres ute i kommunene. Det forutsetter ressurser både til frivilligheten og kommunene. Senterpartiet har i regjering styrket kommunenes økonomi og fra 2010 sikrer vi frivillige lag- og foreninger momskompensasjon, noe som innebærer over 1 milliard mer å drive frivillige lag og foreninger for i Norge. Den frivillige innsatsen til pensjonistene i kulturliv og velferdstiltak styrker velferdssamfunnet og vi vil legge til rette for denne innsatsen. De aktive seniorene er svært viktige kontaktpunkt mellom kommunene og frivilligheten lokalt. Målsettingen med Samhandlingsreformen er tettere kontakt mellom fastlege, pasient og alle delene av helsetilbudet. Den kommunale beredskapen rundt hver enkelt innbygger skal kunne settes inn på et tidlig tidspunkt. Det vil fremme aktivitet i den eldre befolkningen. Frivillige lag- og foreninger må i enda større grad inn i virkemiddelapparatet til kommunene, som selvstendige samarbeidspartnere.Vi vil både i lovarbeid og budsjettsammenheng bidra til å gjøre det mulig.

Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet er enig med Seniorsaken i at det er viktig å satse på forebyggende tiltak som kan bedre eldres fysiske og mentale helse. Samhandlingsreformen skal bidra til å styrke helsetjenestene i kommunene. Arbeiderpartiet mener at frivillige organisasjoner både er en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet og en viktig samarbeidspartner for det offentlige.