Stortingsvalget: Seniorsakens karakterbok til partiene

Seniorpolitikk ble tidlig et tema i valgkampen. Samtlige partier ga løfter om bedre eldreomsorg. Få av disse løftene er konkrete, slik at man kan være fristet til å frykte at det dreier seg om en obligatorisk øvelse med sikte på å berolige seniorene slik at de ikke bruker den potensielle makten de har til å skifte parti. Ved samtlige valg de senere årene har det blitt gitt løfter om bedre omsorg for de eldste og sykeste. Det finnes knapt en politiker som ikke sier at de vil bruke mer på de eldre, uten at mye har skjedd i praksis.

Dette inntrykket bekreftes av rapport fra Riksrevisjonen våren 2009 som dokumenterer at antallet institusjonsplasser for eldre over 80 år er redusert med 7 prosent fra 2003-2007.  Seniorsaken mener mangelen er betydelig større, ettersom både sykehjem og omsorgsboliger nå går under betegnelsen institusjonsplasser/sykehjemsplasser. Ordbruken skjuler det faktum at myndighetene i praksis bygger ned sykehjemskapasiteten.
Den politikken som føres kan oppsummeres slik:

  1. Sykehjemmene skal i fremtiden fortrinnsvis ha korttids- og rehabiliteringsplasser. Langtids sykehjemsplasser avhjemles, og erstattes med en form for omsorgsbolig eller hjemmebaserte omsorgstjenester.
  2. Hjemmesykepleien gjøres til basis for den kommunale pleie og omsorg, der alle tjenester forutsetter enkeltvedtak.
  3. Terskelen for å yte pleie, tilsyn og omsorg til syke, eldre heves.

Siden midten av 1990-tallet har det vært bred politisk enighet om at eldreomsorgene er blitt for kostbar for kommunene. Løsningen på dette problemet måtte bli å flytte kostnadene over fra kommunen til den enkelte omsorgstrengende. Den første dokumentasjon på de nye tankene kom i Stortingsmelding nr.50 (1996/97). Her ble det ikke lagt skjul på at omsorgsboliger var løsningen sammen med åpen omsorg. Omsorgsboligen skulle erstatte aldershjemmene og så langt det var mulig også sykehjemmene. I 1998 ble det lagt frem en handlingsplan for en storstilt bygging av omsorgsboliger. Et nytt begrep ble lansert: «Arenauavhengig omsorg». Det er ikke tvil om at forfatterne av St.m. nr.50 var av den oppfatning at omsorgsboligen kunne ta seg av enhver tenkelig oppgave i eldreomsorgen. Fremdeles er 2/3 av disse uten bemanning. Senere har vi fått St.m. nr.25 (2005/2006), Omsorgsmeldingen. Her sies det klart i fra at brukerne må betale en større del av omsorgen.

En fersk studie av professorene Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI og professor Jørn Rattsø som omfatter 434 kommuner viser hva som foregår, men som ikke sies direkte. Konklusjonen er at jo større aldersgruppen eldre blir, desto mindre utgifter vil kommunene bruke på den enkelte person til aldersbetingede tjenester. Dette resultatet er i samsvar med internasjonale studier som tilsier at pengebruken til omsorg for eldre vil reduseres i takt med økningen av antall eldre.

Forskerne mener også å kunne konstatere at de eldre ikke vil kunne regne med stor støtte fra de eldre, og vil bli tapere i kampen om budsjettene ved mindre de danner egne organisasjoner og signaliserer større vilje til partibytte. Seniorsaken er enig.

I det følgende vil vi kommentere tre for Seniorsaken viktige spørsmål: 1. Eldreomsorg, 2. Yrkesdeltagelse og 3. Nytenkning.


Eldreomsorg

Regjeringen: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Som det ledende regjeringspartiet må Arbeiderpartiet ta mesteparten av ansvaret for utviklingen innenfor eldreomsorgen. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler som regjeringspartier ansvaret. Hovedutspillet i valgkampen er den såkalte ”verdighetsgarantien”, som Arbeiderpartiet lot seg presse til å lansere, etter påtrykk fra Kristelig Folkeparti. Problemet med ”verdighetsgarantien” er at den er at den tilnærmet identisk med Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenester fra 7. januar 2003 som allerede forplikter kommunene. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa på radio senest 1. april 2009 at forskriften er bindende for kommunene, og at brudd skal påtales av Helsetilsynet. Seniorsaken kan derfor ikke forstå hvorfor det nå er behov for å lovfeste en nærmest identisk ”verdighetsgaranti”. Det forstandige ville vært å sørge for at kommunene overholdt Kvalitetsforskriften, noe de notorisk ikke gjør. For folk som behøver sykehjemsplass har det vist seg at Kvalitetsforskriften ikke er forpliktende nok.

Arbeiderpartiet lover samtidig 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Dette er utmerket, men her er partiet allerede på etterskudd –  lite nytt har skjedd i eldreomsorgen de siste 4 år. At Arbeiderpartiet ikke vil gi noen garanti for sykehjemsplass til de som trenger det, fremgår av partiets egen stemmegivning. Senest 3. juli i år stemte partiet i Stortinget imot å gi en slik garanti.
Hovedgrepet i Arbeiderpartiets og regjeringens politikk er et løfte om at en større andel av det offentlige helsebudsjettet i fremtiden skal bli overført til kommunene. Kommunene er allerede i dag en flaskehals både i helsepolitikken og omsorgsarbeidet. Kvalitetsforskjellene kommunene i mellom er enorm, noe som Seniorsaken daglig konfronteres med gjennom vår SOS-telefon for seniorer. Norges mange småkommuner vil vise seg ute av stand til å håndtere denne reformen, noe som bare vil forsterke problemene og i verste fall ende i kaos.
Ettersom løsningen fremstår som svært usikker, den er blant annet avhengig av en radikal strukturendring i kommune-Norge for å lykkes, kan vi ikke si oss imponert av regjeringens holdning til eldreomsorg.

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet er den fremste utfordreren til regjeringen og det eneste partiet som har et genuint originalt forslag til løsning på problemet med for få sykehjemsplasser. FrP ønsker at eldre, omsorgstrengende personer skal ha en rettighet til sykehjemsplass ved behov og har fremmet forslag i Stortinget om dette ved flere anledninger, sist i representantforslag nr. 8:83 (2006-2007). Hvis FrP fikk det som det ville, vil pengene bli bevilget over trygdebudsjettet.  Denne løsningen er på linje med Seniorsakens ønsker. Er man så syk at man har rett til sykehjemsplass, bør det ikke være spørsmål om finansieringen. Parallellen til sykehusinnleggelse er åpenbar.

Høyre
Høyre går inn for at det må bygges flere sykehjemsplasser slik at syke eldre kan få innfridd sin rett til en plass når de har behov for det. Partiet har foreslått en ny handlingsplan for omsorgstjenesten med konkrete mål antall plasser og statlige tilskudd, men regjeringspartiene stemte ned forslaget. Høyre støtter også Seniorsakens syn at eldre må ha rett til å velge mellom ulike sykehjem, og dette er innført i flere høyrestyrte kommuner. Høyre går imidlertid imot prinsippet om statlig finansiering av sykehjemsplasser idet partiet hevder at de folkevalgte i kommunene kjenner de eldre i sitt nærmiljø, og at disse er de nærmeste til å utforme tilbudet i sin hjemkommune. Seniorsaken hadde ønsket at Høyre fjernet usikkerheten med hensyn til finansieringen av sykehjemsplasser.

Kristelig folkeparti
KrF vil styrke eldres rettigheter gjennom en såkalt verdighetsgaranti. Vår kritikken av KrFs verdighetsgaranti er den samme som for Arbeiderpartiets tilsvarende garanti. Partiet vil ikke garantere sykehjemsplass og vil heller ikke sikre finansieringen gjennom øremerkede midler. Det går heller ikke inn for fritt sykehjemsvalg. Vi tviler ikke på Kristelig folkepartis gode vilje, men vi tror ikke at partiets gode ønsker er noen garanti for forbedring.


Yrkesdeltagelse

Arbeiderpartiet
Over hele verden brer det seg en erkjennelse av at arbeidslivet må endre seg slik at det ikke lenger kan eksistere lovbestemte pensjonsgrenser. Arbeidet vil med andre ord fortsette så lenger folk kan, ønsker det og er motivert til å fortsette. Denne endringen kan selvsagt ikke skje straks, men forberedelsene må begynne nå – for å sikre at når det uunngåelige skjer, er det en forandring til det bedre.
I Stortingsmelding nr. 6 (2006-07) om seniorpolitikk understreker regjeringen samfunnets økende behov for seniorenes arbeidskraft i årene fremover. Dessverre går den politiske omleggingen sent. Mange land hever nå pensjonsalderen. Danmark har valgt å indeksere pensjonsaldersgrensene i forhold til forventet levealder. Land som USA, Canada, Australia og New Zealand har forbudt obligatoriske pensjonsaldersgrenser. Norge nøler med å følge etter.

I Seniorsakens partiundersøkelse er Arbeiderpartiet det eneste partiet som nøler med å gjøre endre dagens system for aldersgrenser. Seniorsaken oppfordrer Arbeiderpartiet til å slutte å la seg presse av LO og NHO, tenke igjennom saken på nytt og gjøre det som likevel vil tvinge seg frem i løpet av noen år i hele Europa. Å være bakstreversk gir bare kortsiktig gevinst.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig folkeparti og Høyre
Alle disse partiene vil heve aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven. Det skal de berømmes for, men målet er å kvitte seg med aldersgrensene og overlate spørsmålet om pensjoneringstidspunkt til den enkelte.

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet er det eneste partiet for vil fjerne alle aldersgrenser. Det skal de ha ros for. Det betyr også at det vil være flertall på Stortinget etter valget for en vesentlig hevning av aldersgrensene.


Nytenkning

Arbeiderpartiet
Debatten om sykehjemsplasser er viktig, men etter Seniorsakens mening vil problemene knyttet til omsorgen for syke eldre ikke kunne løses gjennom etablering av flere sykehjemsplasser alene. Detter følger av den demografiske utviklingen med en stadig eldre befolkning. Med den økningen vi ser i antall eldre, kan det aldri bli nok sykehjemsplasser innenfor en rimelig kostnad. Det er urealistisk at 40 prosent av alle jenter i Norge, et anslag basert på den nåværende skjeve kjønnsfordelingen i omsorgssektoren, velger å utdanne seg og ta jobb innenfor eldreomsorg. Av den grunn savner vi i Seniorsaken visjonene når politikerne diskuterer eldrepolitikk. Svaret på utfordringen er følgelig at vi som samfunn må arbeide for å få en friskere og mer selvhjulpen eldrebefolkning. Den tiden vi trenger offentlig omsorg må reduseres mest mulig. Seniorsaken lanserer derfor ideen om ”Den nye folkemedisinen”, fysisk trening og åndelig stimulans.

Vi vet at mennesker med høy inntekt og utdannelse lever lengre og holder seg friske lenger. Årsaken er at de trener kroppen, spiser sunt, lever et aktivt liv, søker informasjon om helse og er kulturelt og sosialt engasjerte. De utgjør kanskje 20 prosent av befolkningen. Ved valg av livsstil sparer de samfunnet for store utgifter. Vårt mål som samfunn må derfor være å gjøre denne livsstilen til en norm som omfatter flest mulig.
Målet er klart: En friskere, sprekere og mindre hjelpetrengende seniorbefolkning. La oss gjøre Norge til et foregangsland innenfor positiv aldring! Arbeiderpartiet har ikke lagt frem noen slik plan, men det er fra partihold signalisert sympati og interesse for Seniorsakens ideer for et nasjonalt program for fysisk fostring av eldre. Seniorsaken håper at denne dialogen fortsetter.

Høyre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Ingen av disse partiene har lansert noe spennende eller originale utspill i eldrepolitikken utover mer eller mindre forpliktende løfter om mer omsorg og en viss hevning av pensjonsalderen.

Fremskrittspartiet
Seniorsaken reagerer negativt på Fremskrittspartiets forslag om opprettelse av et Eldredepartement. Et viktig prinsipp for Seniorsaken er at seniorer ikke skal ha særbehandling og ikke skilles ut som en egen gruppe. Vi skal ha krav på de samme rettigheter og nyte den samme respekt hele livet. Eldre skal anerkjennes som likeverdige borgere med rett til å bestemme over sin egen tilværelse. Blir vi svekket av sykdom skal vi ha forsvarlig og verdig pleie slik vi får det som ung og voksen. Hvis eldre blir administrert av et eget departement som en egen hjelpetrengende gruppe, vil det ikke sette en stopper for diskrimineringen, men legitimere den.
En departementsstruktur der befolkningen inndeles etter alder er ulogisk og vil kunne skape mer forvirring enn avklaring. Et eldredepartement vil måtte legge seg opp i alle andre departementers arbeid. Vi vet at 70 prosent av sykehusinnleggelsene i Norge dreier seg om eldre og at 50 prosent av all medisinsk behandling skjer i pasientens siste leveår. Skal det bety at 70 prosent av helse- og omsorgsdepartementet skal legges inn under Eldredepartementet? Det er liten grunn til å tro at resultatet av parallelle beslutningsstrukturer vil bli en bedre politikk.

Ingen stater i verden har opprettet et eldredepartement eller etablert parallelle beslutningsstrukturer avhengig av alder. Årsaken er at eldres behov ikke er mye annerledes enn for den voksne befolkningen for øvrig. De eldrepolitiske grep som er nødvendige, gjøres best innenfor den politiske beslutningsstruktur som eksisterer. Etter Seniorsakens mening er forslaget om et Eldredepartement nytenkning på villspor.

Seniorsaken er en partipolitisk uavhengig, landsomfattende interesseorganisasjon for alle som arbeider mot diskriminering av seniorer i yrkeslivet, for seniorers rett til helse, rehabilitering og omsorg og generelt for et godt og meningsfylt seniorliv. Mer om Seniorsaken og valget, se: www.seniorsaken.no
For ytterligere informasjon: Vennligst kontakt styreleder Harry Martin Svabø på telefon 911 79 110, daglig leder Tore Henning Larsen på telefon 22121894,/90866705, eller informasjonssjef Dag Bredal på telefon: 67563099/9241 1868.