Jobb framfor fritid i USA

Jobb framfor fritid i USA

Seniorer i USA frykter ofte at de blir ”usynlige” hvis de forsvinner ut av arbeidslivet, mener den amerikanske forskeren Elizabeth Fideler, som nylig deltok på konferansen «Extending working life: The American experience» i Oslo.

Publisert på Seniorpolitikk 18. september 2015

Amerikanske Elizabeth Fideler (t.v.) i samtale med SSP-direktør Kari Østerud. (Foto Ulf Petter Hellstrøm)

Godt voksne kvinnelige arbeidstakere nær den tradisjonelle pensjonsalderen i USA på 66+ år er den raskest voksende gruppen i det store og omskiftelige arbeidsmarkedet i verdens største økonomi, ifølge forskeren. Deretter kommer mannlige arbeidstakere i samme aldersgruppe. Det viser offisielle tall fra Bureau of Labor Statistics.

USAs tøffe arbeidsmarked

Fideler og hennes amerikanske kolleger forteller om en utvikling i USA som både ligner trendene i Europa – og som er nokså forskjellige. Amerikanerne har erfaringer fra et arbeidsmarked med langt hyppigere jobbskifter og større spenn mellom inntektene enn det vi tradisjonelt har sett i Europa, også i Skandinavia. Det sosiale sikkerhetsnettet i USA er heller ikke like solid som i mange europeiske land.

Sjelden konferanse

Amerikanske forskere la fram sine analyser av trendene for seniorer på en sjelden konferanse med sammenligninger av forholdene i USA og Skandinavia, først og fremst, som ble arrangert av Senter for Seniorpolitikk i Oslo.

Fideler er de senere år blitt kjent for å gjøre en rekke dybdeintervjuer med seniorer.

En viktig utvikling i det amerikanske arbeidsmarkedet er at stadig flere seniorer velger å skaffe seg en arbeidsinntekt også når de egentlig kan ta pensjonen sin, forteller forskeren.

I løpet av de neste fem-seks år er det ventet at minst en fjerdedel av de eldre arbeidstakerne i denne kategorien velger å stå i jobb. Vi er ikke helt der ennå, men på vei, sier Fideler.

Og resultatene av dine studier?

Jeg trodde det skulle være pengene som var avgjørende, særlig på tampen av den store finanskrisen i USA, da jeg intervjuet mange kvinnelige seniorer. Nøkkelen til å jobbe lenger enn til pensjonsalderen er heller en god helse og utdanningen. Og de må være glad i jobben, sier Fideler.

Mange vil gi noe tilbake til faget sitt, eller til pasienter, til studentene sine eller hva, tilføyer hun.

Finansielt press

Men hvor stor rolle spiller pengene likevel når amerikanske seniorer skal avgjøre om de fortsetter å skaffe seg inntekt eller ikke?

Når de såkalte baby boomers nærmer seg disse avgjørelsene, vil mange si at de aldri vil gå av. I realiteten blir de utsatt for et betydelig press fra blant annet den amerikanske finansbransjen om å fortsette. Det finnes utallige analyser og rapporter i USA som konkluderer med at mange seniorer ikke vil ha råd til sin vante levestandard hvis de pensjonerer seg for tidlig.

Hva sier kvinnene?

Mange forteller at de måtte jobbe knallhardt for å nå dit de er kommet. Og de gir uttrykk for at jobben gir dem en form for egenverdi, en følelse av at de bidrar gjennom oppgaver som de mestrer, er gode på.  Det styrker mitt selvbilde, sier kvinnene. Det er del av prosessen for å høste anerkjennelse, sier Fideler.

Kvinner sier i boken at de ikke vil være usynlige. Det er en stor del av dette bildet. For mennene ser du noe av det samme, men her er det ikke like utbredt.

Jobb er identitet

De spør: Hvis jeg trekker meg tilbake, hvem er jeg, hva vil jeg gjøre? Jobben er en viktig del av identiteten for mange, sier forskeren. I USA har du også fenomenet ”un-retiring”. Du går av, kjeder deg og går tilbake til en jobb. Kanskje i en annen bransje, og med dårligere lønn. Men likevel. Mange vil vite at de er nyttige fortsatt, sier Fideler.

73 år gammel

Den amerikanske forskeren er 73 år og har en doktorgrad fra Harvard. Hun er selv et eksempel på at aldersgrensene er mer flytende i USA enn i mange andre land. Hun forteller en historie som mange akademikere og andre ressurssterke eksperter eller fagfolk dessuten kjenner igjen: Da hun kom i midten av 60-årene, utløp hennes forskningsprosjekt innen utdanning som var blitt finansiert av nasjonale myndigheter i Washington D.C. Men Fideler følte at hun hadde mer å gi, og kastet seg inn i et eget prosjekt om eldre arbeidstakere. Dette var på tampen av finanskrisen i USA, som startet i 2007 og var på det mest intense fram til utgangen av 2009. Og hun forsker og foreleser fortsatt.

”Women Still at Work”

En av hovedkonklusjonene for Fideler er at arbeidslysten er markant blant mange ressurssterke seniorer i USA. Hennes arbeider har også ført til to bøker: ”Men Still At Work” og ”Women Still At Work”, som har fått atskillig oppmerksomhet i USA.

Hun tok for seg kvinner i sin egen aldersgruppe og distribuerte en nettbasert spørreundersøkelse til et utvalg yrkeskvinner som på ingen måte var tilfeldig. Det dreide seg i hovedsak om ganske ressurssterke kvinner som i likhet med henne selv, fortalte om en stor grad av jobbtilfredshet og frihet på arbeidsplassen.

Forskjellene mellom dem var likevel betraktelige, men studiens resultater kan ikke sammenlignes med de store undersøkelsene med tilfeldig utvalgte personer som regelmessig kommer i form av for eksempel politiske meningsmålinger, både i USA og Norge. Studien var organisert som en såkalt snøballundersøkelse, der mottagerne selv sendte undersøkelsen videre til sine kontakter. Hun fikk tilbake 155 besvarte spørreskjemaer fra kvinner mellom 60 og 84 år. 34 av dem var med på en ny runde dybdeintervjuer. Senere fulgte hun samme framgangsmåte overfor mannlige seniorer helt opp til 93 år.

Fideler har tro på at mange ressurssterke amerikanere vil forlenge sin yrkeskarriere i tiårene som kommer.

Tenk etter selv: Folk du treffer, spør alltid: Hva driver du med? Og svaret er ikke like enkelt når du har sluttet i jobben, mener forskeren, som er en del av det verdenskjente forskningsmiljøet i Boston-regionen.

Social Security er

Ryggraden for arbeidstakere i lavere og mellomstore inntektsgrupper i USA er fremdeles den offentlige trygdeordningen Social Security. For å få utbetaling etter et langt yrkesliv må lønnstakerne for tiden foreta sine månedlige innbetalinger til de er mellom 66 og 67 år.

Den gjennomsnittlige utbetalingen ligger for tiden på noe over 1300 dollar pr. måned, eller vel 10.500 kroner. Maksimumsgrensen ligger på omtrent det dobbelte, ifølge amerikanske medier.

Arbeidstakere som også har vært omfattet av private pensjonsordninger kommer bedre ut, naturlig nok. Også i USA er trenden å  gå bort fra de sluttlønnorienterte pensjonsordningene som garanterer arbeidstakeren en viss pensjon sammenlignet med sitt lønnsnivå (”defined benefits”), og til innskuddsbaserte ordninger (”defined contributions”). I tillegg kommer oppsparte, private midler, men makroøkonomene forteller at sparingen i USA har vært på et bunnivå i en årrekke