Høring – Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister

Høringssvar fra Seniorsaken innsendt 07.12.2015

Svartype: Med merknad

 

Helse- og omsorgsdepartementet

Høringssvar fra Seniorsaken vedr. forslag om lovendring. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister.

Seniorsaken takker for invitasjonen til å levere høringssvar. Svaret er utarbeidet av Seniorsakens Ressursgruppe for jus og økonomi v/advokat Audhild Freberg Iversen.
Seniorsakens Ressursgruppe for helse og omsorg leverer eget svar.

 

Statlig finansiering

Innledningsvis vil Seniorsaken i utgangspunktet si seg tilfreds med forslag om «statlig finansiering av «omsorgstjenesten», og likedan at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier, pkt. 1, 2. avsnitt. Vi håper åpenhet om kriterier for tildeling, og krav om synliggjøring av ventelister vil legge et sterkere press på kommunene enn i dag.

Seniorsaken er imidlertid usikker på hva som ligger i «statlig finansiering av omsorgstjenesten». Gjelder det tilskudd til bygging av både sykehjem og omsorgsboliger? Omfatter rett til bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dekning av kostnader tilknyttet nødvendige hjelpemidler, så som løfteanordninger, gåstoler, tilpassede møbler og inventar osv. som man finner på ordinære sykehjem?

Seniorsakens ressursgruppe mener det fins flere mulige tolkninger av begrepet bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dekning av kostnader tilknyttet. I høringsnotatet står det at det er stadig vanskeligere å se forskjell på nye sykehjem og omsorgsboliger. Betyr det at disse to boformene vil sidestilles i lovendringen? Og hva skiller en bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester fra andre typer omsorgsboliger.

Boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester defineres som boliger tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt. Inkluderer dette eldre med behov for heldøgns tjenester, eller vil de bli tildelt plass ved sykehjem?

Seniorsaken ber om at særskilt tilrettelagte omsorgsboliger blir definert ut i fra et innholdsmessig og økonomisk perspektiv.

Seniorsaken ber også om at det redegjøres for om kommunene blir forpliktet til å tilby omsorgsboliger til mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester når lovendringen trår i kraft.

 

Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester

Økonomi vil være et helt sentralt spørsmål for bruker av en omsorgsbolig. En person som har fått såkalt tidsuavhengig plass på sykehjem, får samtidig forutsigbar kunnskap om sin fremtidige økonomi, jfr «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester»(vederlagsforskriften), kap. 1. Forskriften gjelder for pasienter som bor i institusjon, noe som innebærer at beboeren betaler sin egenandel etter evneprinsippet.

Det fremgår av høringsnotatet,, §2.3, at vederlagsforskriften også skal gjelde for beboere i «særskilt tilrettelagte» omsorgsboliger. Omsorgsbolig er ikke «institusjon», det er derfor vederlagsforskriften kap. 2 som får anvendelse.

I høringsnotatet pkt. 2.4 opplyses at gjennomsnittlige årlige driftsutgifter for en institusjonsplass i sykehjem i 2014 beløp seg til bortimot kr. 1.000 000.-. En bolig «særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» vil vel langt på vei få de samme driftsutgifter som et sykehjem.

Ettersom en omsorgsbolig sidestilles med eget hjem gjelder regler om at opphold i omsorgsbolig skal beboer dekke sin andel av husleie, – som reguleres av husleieloven(med fradrag av evt. bostøtte), fellesutgifter, egen kost, medisiner og egenandel av andre tjenester gitt etter vedtak, som rengjøring, vask av klær, sengetøy osv. som om han/hun bodde i egen bolig.
Kriteriene for tildeling av plass i angjeldende omsorgsbolig vil i.h.t. høringsnotatet være de samme som gjelder for sykehjem, m.a.o. beboer vil regelmessig være så hjelpetrengende at han/hun vil måtte trenge hjelp som ikke alltid dekkes i kategorien «helsetjenester». Om kriteriene for tildeling av sykehjemsplass og tilrettelagt bolig er de samme, hva vil da avgjøre hvor en person vil bo? I omsorgsbolig vil kostnadene vil være uforutsigbare, og vil (kanskje?) overstige vedkommendes løpende inntekter.

Seniorsaken ber departementet svare på hvordan mennesker med behov for heldøgns tjenester, kan bli sidestilt økonomisk med friske eldre som bor i eget hjem? Seniorsaken mener de skal sidestilles med sykehjemsbeboere.

I «vederlagsforskriften)kap. 2, §9, 3. og 4. ledd skal beboer «beholde tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger», ref. «Vederlagsforskriften»s kapittel 1, §5, likeledes at det ikke kan kreves dekning i beboers formue. Dette høres lovende, problemet er at denne bestemmelsen kun regulerer størrelsen av egenandelen av tjenesteytelser som er gitt etter vedtak, men ikke de øvrige kostnader som beboer selv er ansvarlig for. Her vil vel først og fremst husleien være den tyngste posten. Den skjermingen av pasientens økonomi som er omtalt i bestemmelsen over gjelder følgelig ikke tunge kostnader som mat, «hus, lys og brensel», og lignende, for disse skal beboeren betale de faktiske kostnader fullt ut.

M.a.o. når kommunen har fått dekket inn sitt vederlagskrav og skatten er betalt så skulle i teorien resten av den utbetalte pensjon og evt. andre inntekter være tilstrekkelig til å dekke disse kostnadene.

Aftenposten og Stavanger Aftenblad hadde i sommer/høst(2015) artikler med sammenligning av totale kostnader for drift av sykehjem i en del kommuner(inkl. helsetjenester). I Oslo er eksempelvis de totale driftskostnader ca kr. 795.000.- pr. år ( ca kr. 66.000.-/mnd) mens en sykehjemsplass i Sandnes ligger på rundt kr. 360.000.- pr.år(ca kr 30.000.-/mnd).
Det er følgelig stor forskjell på hva en beboer vil måtte betale for opphold i omsorgsbolig av i hvilken kommune hun/han bor. Et opphold i «bolig tilrettelagt særskilt for heldøgns tjeneste» vil for mange kunne bli så kostbart at deres økonomi ikke kan bære det, og hvor beboer ikke har egne midler, men må søke sosialhjelp, noe som blir en uverdig avslutning på et langt, slitsomt liv.

Seniorsaken vil imidlertid hevde at når pasienten fyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold på sykehjem eller tilsvarende «tilrettelagt» bolig, så må kostnadene dekkes av det offentlige og ikke skyves over på bruker/pasient, det fremgår av jfr kommuneh.tj.l §2-1, 1. ledd «har rett til nødvendig helsehjelp»

Ventelister

Ordet »venteliste» på sykehjemsplass burde vært et «ikke-ord» i norsk helseomsorg.
Seniorsaken er imidlertid vel kjent med pasienter som helt klart fyller alle kriterier for opphold på institusjon, som må vente til det blir en ledig plass (eller sagt direkte: at noen dør).
Vi støtter likevel Regjeringens forslag om ventelister, ikke som en kø-liste, men for å synliggjøre det akutte – og kanskje mer langsiktige – behov til enhver tid, og følgelig vil kunne være til hjelp for planlegging av nye omsorgstjenester. Uansett er det bedre en situasjonen slik den er i dag «alle vet» at mange som burde hatt sykehjemsplass ikke får det, men det er ingen som har oversikt.

Seniorsaken ber om bekreftelse om at pasienter med vedtak om langtidsplass på sykehjem ikke blir henvist til omsorg i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester mens de står på venteliste med mindre det er regulert egen vederlagsordning for disse. (Se under.)


Forslag til lovendringer

Under høringsnotatets punkt 6 finner vi forslag til lovendring av Helse- og omsorgstjenesteloven(Hotjl) § 3-2 og hvor kommunen «skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

Seniorsaken finner imidlertid ingen steder forslag om endring av vederlagsforskriften kap. 2 «Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon», derimot fremgår det av høringsnotatets § 2.2.2 vederlagsforskriftens kap. 2skal legges til grunn.

Seniorsaken registrerer imidlertid at Regjeringen legger opp til å styrke kommunenes økonomi i sine årlige budsjetter og ser at det muligens ligger en løsning der?

Seniorsaken foreslår at det kan utformes en særskilt paragraf i Vederlagsforskriftens kap. 2 om at pasienter i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester blir økonomisk likestilt med beboere i sykehjem.

Nasjonale kriterier

Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Hva betyr dette i forhold til lovforslaget i § 3-2 a (Hotjl) at «Kommunen skal gi forskrift for tildeling av langtidsopphold eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester»?

Avslutningsvis vil Seniorsaken kreve at bygging av «boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» ikke må skje på bekostning av ordinære omsorgsboliger på lavere nivå. Det er også et stort behov for denne type omsorgsboliger.

 

Ingrid Kløve

Styreleder Seniorsaken