Pensjonistene taper i trygdeoppgjøret. Igjen!

Pensjonistene taper i trygdeoppgjøret. Igjen!

Det var ingen pensjonistforeninger som skrev under protokollen etter dagens drøftinger med Arbeids- og sosialdepartementet om trygdeoppgjøret. Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Pensjonistforbundet og Landslaget for offentlige pensjonister hadde i forkant blitt enige om å stå sammen.

Det var med meget lave forventninger Seniorsaken og de andre organisasjonene med drøftingsrett gikk inn i drøftingene. Arbeidsminister Anniken Hauglie hadde gjort det klart i forkant at det ikke var noe å hente i årets oppgjør.

For 2016 vil alderspensjonister få redusert sin kjøpekraft, og da enda kraftigere enn i 2015. Prognosene for 2017 og 2018 viser samme tendens, jamfør departementets egne beregninger. Reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner under utbetaling følger en reguleringsmodell vedtatt av Stortinget. Derfor handler drøftingene om å skape en felles forståelse for tallmaterialet som skal legges inn i modellen.

Det var derfor med stor pessimisme Seniorsaken gikk inn i trygdeoppgjøret. Reguleringen av løpende alderspensjoner resulterer i at pensjonistene også i år får negativ kjøpekraftsutvikling. Seniorsaken beklager på det sterkeste at Regjeringen har valgt å ikke kompensere pensjonistene for den forventede prisstigningen i 2016. Det samme skjedde som kjent i 2015. Den gang ble det lovet fra daværende arbeidsminister, Robert Eriksson, at det skulle foretas en gjennomgang av reguleringsprinsippene, slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft samtidig som at den økte for lønnsmottakere.

Seniorsaken er skuffet over at statsråd Hauglie i april informerte om at det ikke var aktuelt å endre dagens modell uansett om det reduserer pensjonistenes kjøpekraft.

Seniorsaken fremmet et krav som ville gitt et helt annet resultat i årets trygdedrøftinger. Vårt krav er at pensjonene under utbetaling må reguleres likt med lønnsutviklingen.

Begrunnelsen er at Seniorsaken tar utgangspunkt i Pensjonskommisjonens innstilling (NOU 2004:1) som forslo at pensjonene under utbetaling skulle reguleres med et gjennomsnitt av forskjellen mellom lønns- og prisvekst. Da Stoltenberg-regjeringen og Stortinget i 2009 fastsatte underreguleringen til 0,75 prosent, var det ut fra et resonnement om at forskjellen mellom lønns- og prisvekst erfaringsmessig hadde ligget på et par prosent, eller i alle fall vesentlig over de halvannen prosent som gir 0,75 prosents underregulering dersom man fulgte Kommisjonens anbefaling. Denne forutsetningen er nå vesentlig endret i det vi har en negativ forskjell mellom lønns- og prisvekst som gir en følbar svekkelse av pensjonistenes kjøpekraft dersom modellen følges som forutsatt av Regjeringen og Stortinget. En god illustrasjon på dette er at årets trygderegulering, dersom Kommisjonens anbefaling hadde blitt fulgt, ville ha medført en økning av pensjoner under utbetaling utover lønnsveksten.

Regjeringens egne prognoser tilsier at pensjonistene i flere år vil få en årlig svekkelse av kjøpekraften, noe som er totalt uakseptabelt for Seniorsakens medlemmer. I tillegg til at kjøpekraften svekkes år for år, svekkes også den opparbeidete pensjonskapitalen slik at virkningene akkumuleres. Dette gjør at pensjonene over tid blir vesentlig redusert.

Blant Seniorsakens medlemmer er frustrasjonen også stor over Regjeringens manglende vilje til å følge opp fjorårets løfte om å vurdere en modell for å hindre en nedgang i den årlige kjøpekraften for pensjonistene.

Seniorsaken er klar over at landets økonomi tilsier en viss moderasjon for alle. Hvis lønnsutviklingen skjer i tråd med Regjeringens prognoser, så tilsier det at lønnstakerne også må regne med en moderat nedgang av kjøpekraft. Det er ikke unaturlig at også pensjonistene får den samme moderate inntektsutviklingen som lønnstakerne.

Seniorsaken forutsetter at grunnbeløpet i folketrygden blir regulert i takt med lønnsutviklingen. Da dette ikke under noen omstendighet ville innfris i drøftingene, valgte vi å ikke undertegne protokollen.

Vi vil umiddelbart ta initiativ til en prosess for å søke å hindre at vi kommer i samme situasjon de kommende år.


Protokoll fra møtene 18. og 19. mai 2016

Protokoll fra møtene 18. og 19. mai 2016 mellom Regjeringen og Pensjonist­forbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeids­­forumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkes­organisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne om tallgrunnlaget for regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2016

Følgende har vært til stede på ett eller flere av møtene:

Pensjonistforbundet: Jan Davidsen, Liv Thun, Ragnhild Hagen, Terje Aasterud, Oddbjørg Morseth, Bjørg Hageløkken, Rolv Skirbekk, Kyrre Stenbro, Arne Jensen, Harald Lund, Kjell Levik, Magne Furesund, Arne Valer, Harald Olimb Norman, Kristin Ruud, Eyvind Frilseth, Ragnhild Nestaas og Sindre Farstad

Seniorsaken: Knut Chr. Høvik og Stig Klingstedt

Forsvarets seniorforbund: Karl Olav Bogevold og Geir Anda

Landslaget for offentlige pensjonister: Toril Ofstad, Karin S. Woldseth og Hans Erik Pettersen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: John Berg-Jensen og Lilly Ann Elvestad

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner: Arne Lein

Landsorganisasjonen i Norge: Terje Olsson og Øystein Nilsen

Unio: Erik Orskaug og Bjørn Vaaland

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund: Helle Stensbak

Akademikerne: Tom Erik Aabø

Arbeids- og sosialdepartementet: statsråd Anniken Hauglie, statssekretær Thor Kleppen Sættem, politisk rådgiver Morten N. Bakke, Simen Fremmergård, Morten Søndergaard Henningsen, Knut Melheim, Pernille Krohn og Atle Fremming Bjørnstad

Finansdepartementet: statssekretær Tore Vamraak og Frank Emil Jøssund

På vegne av Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner la Jan Davidsen i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Pensjonistforbundet (SAKO samarbeidet), SAFO og FFO, heretter kalt organisasjonene, viser til at det fra Arbeids- og sosialdepartementets side er blitt varslet at trygdedrøftingene for 2016 avholdes 18. og 19. mai 2016.

Organisasjonene viser til forskrift om endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, og innretter sitt krav i forhold til dette.

Organisasjonene fremmer med dette følgende:

1) Organisasjonene er prinsipielt motstandere av at løpende pensjon reguleres lavere enn lønnsveksten. Det er vårt primære krav at pensjon skal reguleres om lag på linje med lønnsvekst. Organisasjonene krever at reguleringsmekanismen endres i tråd med dette og at forhandlingsrett i de årlige trygdeoppgjørene blir gjeninnført.

2) Allerede i fjorårets oppgjør så vi behovet for å gjøre et avvik fra gjeldende retningslinjer for oppgjøret på en slik måte at alle berørte av trygdeoppgjøret ble sikret opprettholdelse av kjøpekraft. Dette ble ikke gjort, med resultat at de aller fleste alderspensjonister fikk redusert kjøpekraft i 2015. For 2016 vil alderspensjonister igjen få redusert sin kjøpekraft og da enda kraftigere enn i 2015. Prognosene for 2017 og 2018 viser samme tendens, jamfør departementets egne beregninger.

Intensjonene i pensjonsreformen var at løpende pensjon skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette skulle sikres på en slik måte at antatt lønnsvekst skulle fratrekkes en fast faktor på 0,75%. Problemet med et slikt fratrekk kommer for dagen de år reallønnsveksten er lav. Organisasjonene forventer at Regjeringen i det minste følger opp Stortingets vedtak om regulering av løpende pensjon med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

3) Uavhengig av trygdeoppgjør og trygdedrøftinger kan regjeringen vise til endringer i kjøpekraft for gruppen gifte/ samboende ved at den såkalte avkortingen er endret fra 0,85% til 0.90% som på årsbasis gir en lettelse på kr 4000.- pr person. På samme måte kan regjeringen vise til endringer i kjøpekraft for enslige minstepensjonister med kr 4000.- på årsbasis.

Gruppen «enslige pensjonister» har ikke blitt gjenstand for noen endring og vil, med dagens retningslinjer som basis, få en relativt stor kjøpekraftsreduksjon.

Organisasjonene forventer at Regjeringen innretter trygdeoppgjøret på en slik måte at enslige pensjonister får regulert sin pensjon med lønnsveksten for 2016.

På vegne av Seniorsaken la Knut Chr. Høvik i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Krav

Seniorsaken har ett krav i årets trygdedrøftinger – dvs. at pensjonene under utbetaling må reguleres likt med lønnsutviklingen.

Begrunnelse

Seniorsaken tar utgangspunkt i Pensjonskommisjonens innstilling (NOU 2004:1) som forslo at pensjonene under utbetaling skulle reguleres med et gjennomsnitt av forskjellen mellom lønns- og prisvekst. Da Stoltenbergregjeringen og Stortinget 2009 fastsatte underreguleringen til 0,75 prosent var det ut fra et resonnement om at forskjellen mellom lønns- og prisvekst erfaringsmessig hadde ligget på et par prosent, eller i alle fall vesentlig over de halvannen prosent som gir 0,75 prosents underregulering dersom man fulgte Kommisjonens anbefaling. Denne forutsetningen er nå vesentlig endret i det vi har en negativ forskjell mellom lønns- og prisvekst som gir en følbar svekkelse av pensjonistenes kjøpekraft dersom modellen følges som forutsatt av Regjeringen og Stortinget. En god illustrasjon på dette er at årets trygderegulering, dersom Kommisjonens anbefaling hadde blitt fulgt, ville ha medført en økning av pensjoner under utbetaling utover lønnsveksten.

Regjeringens egne prognoser tilsier at pensjonistene i flere år vil få årlig svekkelse av kjøpekraften, noe som er totalt uakseptabelt for Seniorsakens medlemmer. I tillegg til at kjøpekraften svekkes år for år, svekkes også den opparbeidete pensjonskapitalen slik at virkningene akkumuleres. Dette gjør at pensjonene over tid blir vesentlig redusert.

Blant Seniorsakens medlemmer er frustrasjonen også stor over Regjeringens manglende vilje til å følge opp fjorårets løfte om å vurdere en modell for å hindre en nedgang i den årlige kjøpekraften for pensjonistene.

Seniorsaken er klar over at landets økonomi tilsier en viss moderasjon for alle. Hvis lønnsutviklingen skjer i tråd med Regjeringens prognoser så tilsier det at lønnstakerne også må regne med en moderat nedgang av kjøpekraft. Det er ikke unaturlig at også pensjonistene får den samme moderate inntektsutviklingen som lønnstakerne.

Andre anliggender

Seniorsaken forutsetter at grunnbeløpet i folketrygden blir regulert i takt med lønnsutviklingen.

Seniorsaken vil ellers peke på at den evalueringen av pensjonsreformen som pågår nå også bør se nærmere på de langsiktige effektene som pensjonsreformen har på pensjonistenes økonomi, både i direkte pensjonsutbetalinger og de sosiale sidene ved pensjonsreformens effekter. Dette er tidligere tatt opp av Seniorenes fellesorganisasjon med statsråd Hauglie og Norsk forskningsråd, og vi oppfordrer igjen departementet til å ta et initiativ i denne saken.

På vegne av Forsvarets seniorforbund la Geir Anda i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Som grunnlag for krav til regulering av folketrygdens grunnbeløp og alderspensjoner under utbetaling viser Forsvarets seniorforbund (FSF) til;

  • Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.
  • Folketrygdlovens §§ 19-5,19-10,19-14
  • Forskrift 6. mai 2011 nr 465 § 3
  • Hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, grunnlaget for 2016
  • Revidert nasjonalbudsjett 2016

FSF tar utgangspunkt i en lønnsvekst på 2,4 prosent og en prisvekst på 2,8 prosent, hvilket innebærer en generell negativ vekst i reallønnen på 0,4 prosent i 2016.

Det må forventes at pensjonistene ikke får en sterkere svekkelse av kjøpekraften enn de yrkesaktive.

I Stortingets pensjonsforlik, vedtak nr 354 26.mai 2005, jf Inst. S. nr 195(2004-2005) ble det bl a vedtatt at pensjoner under utbetaling skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. I reguleringsmodellen er det imidlertid lagt til grunn en reallønnsvekst på 1,5 prosent, dette innebærer en regulering av de løpende pensjoner med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten slik at pensjonene vokser 0,75 prosentpoeng mindre per år enn lønningene. Over tid er det forventet at dette vil gi om lag samme resultat som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Forutsetningen om 1,5 prosent reallønnsvekst er nå ikke tilstede.

Departementet har i tidligere vurdering av denne modellen foretatt beregninger basert på reallønnsutviklingen i perioden 1967-2006 og kommet frem til at denne perioden sett under ett ville med en regulering basert på halvparten av reallønnsveksten gitt en gjennomsnittlig årlig realvekst i pensjonene på om lag 1 prosent. Dersom man i stedet hadde lagt til grunn lønnsutviklingen fratrukket en fast faktor, ville den årlige gjennomsnittlige realveksten i pensjonene vært om lag 1,25 prosent.

At størrelsen på faktoren er fastsatt ut fra at reguleringen over tid forventes å gi om lag samme resultat som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er lite tilfredsstilende

FSF vil hevde at i dagens modell vil usikkerhet knyttet til utvikling i økonomien føres over på pensjonistene som da tillegges økte økonomiske byrder i dårlige tider.

I tiden vi er inne er det knyttet betydelig usikkerhet med hensyn på den økonomiske utviklingen, det er derfor svært utilfredsstillende å basere en reguleringsmodell på en historisk observasjonsperiode.

FSF mener det er svært uheldig at regjeringen ved gjennomgang av reguleringsprinsippene for pensjonene etter fjorårets trygdeoppgjør ikke fant grunn til å forandre ett eneste av punktene i reguleringsmodellen.

Videre finner FSF det beklagelig at det ikke er politisk vilje til å endre reguleringsmodellen da vi mener forutsetningen ikke lenger er til stede. FSF vil fremheve at både dagens og fremtidsutsiktene i norsk økonomi må legges til grunn og at forholdet til historiske økonomiske data må gis mindre betydning.

FSF vil hevde at hensikten med trygdedrøftingene er sterkt redusert ved at prinsippene for regulering ble lovfestet, det ble derfor ikke lenger behov for årlige stortingsvedtak om regulering. Dette har etter forbundets syn svekket pensjonistenes posisjon i en demokratisk prosess.

FSFs krav til trygdedrøftingene pr 1. mai 2016

  1. Pensjoner under utbetaling reguleres pr 1. mai 2016 som grunnbeløpet i folketrygden, dvs med den beregnede lønnsveksten uten fratrekk av 0,75 prosent. Dette vil innebære at pensjonistene får det samme forhold til reallønnsutviklingen som lønnsmottakerne, men korrigert for økt lønnsvekst i 2015.
  2. Det utredes om de årlige reguleringene skal tilbakeføres til Stortinget som eget vedtak, dette med hensyn til økt fleksibilitet og bedring av den demokratiske prosessen.

På vegne av Landslaget for offentlige pensjonister la Hans Erik Pettersen i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Landslaget for offentlig pensjonister (LOP) mener at pensjonistene skal ha samme realutvikling i sine pensjonsinntekter som de yrkesaktive i sine lønnsinntekter. Det betyr at vi mener at løpende pensjoner skal reguleres på årsbasis med samme prosentsats som snittet av de yrkesaktives lønnsutvikling korrigert med forskjellen mellom forventet og faktisk utvikling de to siste år. LOP vil m.a.o. ha opphevet underreguleringen.

Med et etterslep de to siste årene på 0,1 prosent og en forventet lønnsutvikling i 2016 for de yrkesaktive ifølge revidert nasjonalbudsjett, på 2,4 prosent fra 2015 til 2016, krever LOP en regulering av de løpende pensjoner på 2,5 prosent på årsbasis.

Intensjonene i pensjonsreformen var at løpende pensjoner skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Innst O nr 67 (2008-2009)

«Flertallet viser videre til at det i proposisjonen er foreslått at Stortingets vedtak om å regulere pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst, noe som det grundig er gjort rede for i proposisjonen. Flertallet slutter seg til dette.»

Merk ordene «gjennomsnittet av lønns- og prisvekst gjennomføres ved at»

I bunn ligger altså fortsatt gjennomsnittet av pris og lønn, mens fradragsfaktoren er en gjennomføringsmetode.

Til grunn for faktoren 0,75 prosent, var en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent for de yrkesaktive, LOP viser til OT prp. 37(2008-2009)

«Dersom pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsutviklingen fratrukket en fast faktor, må den faste faktoren fastsettes slik at reguleringen tilsvarer et forventet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst framover. I de økonomiske beregningene i forbindelse med pensjonsreformen har man forutsatt en årlig reallønnsvekst på 1,5 prosent og en fast faktor på 0,75 prosent som gir en realvekst i utbetalt pensjon på om lag halvparten av real- lønnsveksten».

Historisk har dette slått til, fram til 2014, men nå har vi gått inn i en økonomisk situasjon der vi sannsynligvis i flere år framover vil se en realvekst for de yrkesaktive vesentlig lavere enn 1,5 prosent.

Forutsetningene for at faktoren på 0,75 prosent er en gjennomføringsmetode for å oppnå gjennomsnittet av lønn og pris for de yrkesaktive er med andre ord brutt. Det er derfor etter LOPs oppfatning ikke i samsvar med pensjonsreformen, i hvert fall dens intensjoner, å fastholde en slik faktor av denne størrelsesorden.

LOP forventer at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om regulering av løpende pensjoner med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

LOP forventer en reell politisk behandling i Stortinget av trygdeoppgjøret, og at våre krav følger saken.

På vegne av Landsorganisasjonen i Norge

la Terje Olsson i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

LO stiller seg hovedsakelig bak kravene som ble lagt frem av Pensjonistforbundet.

På vegne av Unio

la Erik Orskaug i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Unio krever at alderspensjonene i 2016 reguleres i takt med anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Det vil gi alderspensjonistene samme forventede realinntektsnedgang som lønnstakerne. Unio krever videre at alderspensjonistene kompenseres for nedgangen i realinntekt på 0,4 prosent i 2015. Unios samlede krav på regulering av grunnbeløpet på årsbasis blir da 3,56 prosent. Det vil gi alderspensjonistene en inntektsvekst i 2016 på 2,8 prosent.

Unio viser til at vi er i en periode med meget svak eller negativ reallønnsvekst. Dette rammer pensjonistene særlig hardt fordi Stortingets intensjon om å regulere alderspensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er operasjonalisert som et fast fratrekk på 0,75 pst i forhold til lønnsveksten. Det faste fratrekket i forhold til lønnsveksten ga alderspensjonistene en realinntektsnedgang på 0,4 prosent i 2015 og en forventet realinntektsnedgang på 1,1 prosent i 2016. Lønnstakernes forventede reallønnsnedgang i 2016 er på 0,4 prosent.

Unio mener at dagens reguleringsprinsipper for alderspensjonene må suppleres med tiltak som minst sikrer pensjonistene mot nedgang i realinntekt i år der lønnstakerne har svak, men positiv reallønnsutvikling, og minst sikrer lik realinntektsvekst med lønnstakerne i år der disse har reallønnsnedgang.

Unio viser til at regjeringen i trygdeoppgjøret i 2015 annonserte en gjennomgang av reguleringsprinsippene for pensjoner. Unio beklager at regjeringen i denne gjennomgangen ikke viste vilje til eller fant økonomisk rom for å supplere reguleringsprinsippene slik at alderspensjonistene unngår en utvikling over flere pågående år med redusert realinntekt.

Regjeringen vil øke grunnpensjonen for gifte og samboende alderspensjonister fra 0,85 til 0,90 prosent av grunnbeløpet fra 1. september. Det gir en helårsutgift på statsbudsjettet tilsvarende 2,7 mrd. kroner. Unio er uenig i denne prioriteringen. Den vil i tillegg gjøre det vanskeligere å kompensere alderspensjonistene for realinntektsnedgangen.

På vegne av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

la Helle Stensbak i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Dagens modell for beregning av pensjoner under utbetaling omfordeler pensjon fra sent til tidlig i pensjonsperioden. Motivet bak er kunnskapen om at pensjonistenes forbruk er avtakende gjennom pensjonsalderen, der forbruket er relativt høyt tidlig i pensjonisttilværelsen mens det avtar mot slutten av livet.

YS finner det fornuftig at målestokken for regulering av pensjonene er lønnsveksten. YS har også sett det gode i en høy inngangsverdi på pensjonsutbetalingen, slik at man får relativt høyere inntekt i den fasen der man kan nyttiggjøre seg den best.

Et bratt fall i oljeprisen har medført en svekkelse av kronen, som igjen har medført en høy vekst i konsumprisene. Kombinasjonen høy prisvekst og lav lønnsvekst gir realinntektsfall for både lønnsmotakere og pensjonister, men sterkest for pensjonister. Det er uheldig.

YS ønsker å se nærmere på systemet for regulering av pensjonene og vil komme tilbake til det senere. For inneværende år krever YS at pensjonene reguleres i takt med lønnsveksten.

På vegne av Akademikerne

la Tom Erik Aabø i møtet 18. mai 2016 fram følgende:

Akademikerne fremmet ingen særskilte krav.

I møtet 19. mai 2016 viste arbeids- og sosialministeren til at regjeringen har gjennomgått prinsippene for regulering av pensjoner, og til at organisasjonene ble orientert om dette i møte 18. april 2016. Regjeringen har konkludert med at gjeldende regler opprettholdes. Regjeringens vurderinger og konklusjon er lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Trygdeoppgjøret 2016 er gjennomført i henhold til gjeldende regler for regulering av grunnbeløpet og pensjoner. I møtet 19. mai 2016 redegjorde arbeids- og sosialministeren for tallgrunnlaget for regulering av pensjonene fra 1. mai 2016, i samsvar med forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, jf. folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18.

Etter møter 18. og 19. mai 2016 legges følgende til grunn for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2016:

  • at forventet lønnsvekst i inneværende år er 2,4 prosent, slik det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett
  • at faktisk lønnsvekst for 2015 foreløpig er beregnet til 2,8 prosent, det vil si et positivt avvik på 0,10 prosentpoeng i forhold til fjorårets anslag på 2,7 prosent.
  • at faktisk lønnsvekst for 2014 fortsatt er anslått til 3,1 prosent, slik at det ikke foreligger noe avvik i forhold til tidligere anslag.

Protokolltilførsel fra Unio

Unio beklager at regjeringen i trygdedrøftingene for andre år på rad ikke vil kompensere pensjonistene for nedgang i realinntekt. I 2015 var realinntektsnedgangen for alderspensjonistene 0,4 prosent. I år vil realinntekten for enslige alderspensjonister med regjeringens anslag for lønns- og prisvekst kunne bli på 1,1 pst.

Unio krever at regjeringen legger fram en sak for Stortinget om reguleringsprinsippene for løpende alderspensjonister. Formålet med en slik gjennomgang må være å følge opp Stortingets opprinnelige intensjoner om å sikre alderspensjonistene en realinntektsutvikling framover lik gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen. Unio mener at dette kan gjennomføres ved å supplere dagens reguleringsprinsipper med sikringsmekanismer eller tiltak som kompenserer i tider der reallønnsveksten er svært lav.

Protokolltilførsel fra LO

I en situasjon der vi nå opplever svak eller endog negativ reallønnsvekst, er LO skuffet over Regjeringens manglende vilje til å komme med tiltak som supplerer det rådende reguleringsregimet og som sikrer pensjonistene mot klar svekkelse av reallønnsutviklingen. Forhandlingsrett for organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret i slike situasjoner kan bidra til å hindre en slik utvikling.

Ikke minst er LO opptatt av oppgjørets sosiale profil, der også enslige pensjonister og enslige minstepensjonister må tilgodeses. Dette også på bakgrunn av at gifte og samboende alderspensjonister vil få økt sin grunnpensjon fra 1. september i år.

YS tilslutter seg LOs protokolltilførsel.

Protokolltilførsel fra Akademikerne

Akademikerne imøteser at Regjeringen legger fram en sak for Stortinget om reguleringsprinsippene for løpende alderspensjoner. Formålet med en slik gjennomgang er å ivareta Stortingets opprinnelige intensjon om å sikre alderspensjonistene gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen over tid.

Oslo, 19. mai 2016

Pensjonistforbundet

Seniorsaken

Forsvarets seniorforbund

Landslaget for offentlige pensjonister

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

Landsorganisasjonen i Norge

Unio

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Akademikerne

Arbeids- og sosialdepartementet


Tillegg til protokoll

Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landslaget for offentlige pensjonister, Seniorsaken og Forsvarets seniorforbund finner å måtte tilkjennegi sin protest mot et resultat av et trygdeoppgjør som har i seg negativ utvikling av pensjon i forhold til prisvekst ved ikke å signere årets protokoll.