Ta vare på varslerne!

Ta vare på varslerne!

Innlegg i Romerikes Blad 06.07.16

 

Når vi snakker om eldres plass i samfunnet, er vi opptatt av lovverk, rettigheter, tiltak og organisering, med andre ord ”Systemet”. Vi må vite hva som er lov og ikke lov. Men selv innenfor lovlighetens grenser forekommer uønsket atferd. Nedtegnede lover og vedtekter gir ikke automatisk sikkerhet for brukerne. Det skal de daglige gjøremål utført av enkeltmennesker sikre.

Hvordan sikres hjelpetrengende mennesker mot feilbehandling, underernæring, respektløshet, manko på sykehjemsplasser og forhastede flyttingsvedtak. Listen er lang. Vi vet at vi har gode omsorgssystemer. I tillegg er de stadig under endring mot noe bedre. Men vi vet også at systemet svikter. Da sies det: ”slikt skal ikke skje”. Ingen vil, verken av omsorgspersonell eller pårørende, at uakseptable tildragelser skal skje.

Seniorsaken mottar mange henvendelser fra fortvilte pårørende. Noen eksempler:

  • Underrapportering av tilstand ved hjemsending
  • Lukking av avdelinger p.g.a. ferieavvikling
  • Manglende sykehjemsplasser for dem som trenger det. Eldre med demens sendes bort fra hjemmekommunen.
  • Forseelser på sykehjem og i omsorgsbolig
  • Bleier blir satt på rutinemessig, for sikkerhets skyld. Nedverdigende for den som ikke trenger det
  • Gjentatt nedsettende tilsnakk som skaper autoritetsangst
  • Uverdige, respektløse holdninger overfor pasienter og beboere
  • Underernæring, ikke alle legger på seg når de kommer på sykehjem

Det er ingen svartmaling av helseomsorgen generelt. Dette er meldinger om feilgrep og uønskede hendelser Det er dessverre for mange av dem. Det er da jeg tenker på varslerne. Hvordan blir de tatt imot?

En våken medarbeider oppdager eller blir vitne til klanderverdig behandling av et menneske med store hjelpebehov. Det kan være en liten sak, men det kan også være en grov forseelse. Han velger å si ifra til ledelsen. Hvordan blir det mottatt? Det skal tas på alvor. Ingen skal bli avfeid med bagatellisering eller maktarroganse. Det ville være drepende urettferdig overfor den som tar den tunge beslutningen om å melde ifra på andres vegne.

Jeg hører sangteksten vi ble oppdradd med: ”—sladderhank skal selv ha bank!” Tenkes det slik i 2016 også? Hvis en ledelse er på det nivået, så er det her rokkeringer i stillingene bør skje, ellers slipper de ansvarshavende for lett unna. Skal virkelig denne personen, som har tatt på seg ansvaret med å få problemene opp til diskusjon, måtte føle ubehag ved å gå på jobb etterpå? Skal det være slik at kollegiale beskyttelsesmekanismer og unnfallenhet fra ledelsen gjør varsleren utrygg og kanskje risikerer å bli frosset ut på jobben?

Enten det er kommunale eller private helseforetak, har eieren ansvar for å ansette gode ledere, ledere som ikke setter ”systemet” eller seg selv først, men ivaretar hele mennesket de er gitt ansvar for. Dette gjelder ikke lave bevilgninger til omsorgen. Det gjelder menneskelighet. Varsleren som roper varsko for manglende menneskelighet, må bli hørt og tatt på alvor.

Jeg ønsker at dette temaet tas opp til debatt på angjeldende arbeidsplasser i kommunen.

 

Seniorsaken Skedsmo,
Anna Marie Vereide, styreleder