Medlemsbrev januar 2017

 

Kjære medlemmer

 

  1. Neste medlemsmøte finner sted torsdag 16. februar 2017 klokken 18:00 med byrådsleder Raymond Johansen. Vi har vært heldige og fått bekreftet at Byrådslederen stiller. Dette er for all del en politisk person, men han bekler et verv som setter sitt preg på utviklingen av byen. Det gjelder også vårt område.

Som vanlig gir vi en litt mér utførlig introduksjon lenger ned i medlemsbrevet.

 

  1. Medlemsmøte torsdag 27 april 2017 klokken 18:00. Sett av datoen. Omtale lenger ned.

 

Medlemsbrev – enklere format

Som dere vil se har vi måttet redusere på antall sider i medlemsbrevet. Det er nå på i alt 6 sider består av tre ark som er stiftet. Frankering og kostnader ved å gjøre det på denne måten reduserer kostnadene våre med ca. 50% i forhold til å sende ut to hundre medlemsbrev med konvolutt og en høyere vektklasse hos posten.

 

Bank og ansvar

De norske bankene legger nå ned filialene – én etter én. Det som syntes som et godt og stabilt tilbud igår – finnes rett og slett ikke lenger. Det er særlig den eldre delen av befolkningen som ikke finner seg til rette. Altfor mange har fått problemer med å betale sine regninger eller å få en å samtale med om lån, avdrag, betaling av renter, regninger, ja, kort og godt viktige ting for den det gjelder. Seniorsaken har tatt opp dette spørsmålet med blant annet DnB ved flere anledninger og protestert mot den forskjellsbehandling dette innebærer. Banken diskriminerer på denne måte seniorer som ikke ønsker eller makter å løse alt på nettet.

DnB – som den største norske banken, må kunne tilby en bemanning i et filialnett som er tilpasset dette store kundesegmentet. Det må ikke være som det alltid har vært, men det må kunne tilbys en betjent løsning for landets seniorer. (Enkelte banker har tatt konsekvensen av at eldre trenger litt ekstra. For eksempel Fana Sparebank tilbyr hjemmebank. Det vil si at man kan ringe etter en som kommer til kunden. Det er ikke mindre enn bra!

 

Vi her i Seniorsaken Frogner har sett litt nærmere på noen andre sider av bankenes virksomhet. Det har med gebyrer å gjøre. Det rammer den eldre generasjonen særlig hardt- faktisk som en ekstra skatt.

Det er fortsatt mulig å betale regninger med giro. Da må man enten til en av de få bankfilialene og belaste kontoen eller finne frem til et postkontor hvis man vil betale med kontanter. – Å sende en giro med posten (koster også kr. 12 pr. gang i porto) er også mulig, dersom du finner en postkasse i nærheten. Uansett vil det å betale med giro koste kr. 100 for hver gang. Det kan fort utgjøre flere tusen kroner pr. år.

Det er også mange andre gebyrer som pålegges og som gjør at seniorer risikerer å få en betydelig ekstraregning i forhold til alle som idag bruker nettbank.

Seniorsaken Frogner har bedt Seniorsaken sentralt om å ta kontakt med DnB for å få banken til å fjerne eller vesentlig redusere gebyrene for dem som er blitt pensjonister. Måten banken går frem på er i realiteten en direkte aldersdiskriminering.

 

 

Møter i Seniorsaken Frogner

Referat fra medlemsmøtet den 27. oktober 2016

20-25 personer hadde denne gangen funnet veien til Schafteløkken, noe vi satte pris på.

Lederen for Seniorsakens ressursgruppe for Økonomi og Jus, tidligere ekspedisjonssjef i Undervisningsdepartementet, Stig Klingstedt, holdt en meget informativ innledning om utviklingen av Folketrygden fra den tid regelverket ble revidert og fremover. Han kom også med noen «utsyn» for kommende år, selv om det sant nok har en del usikkerheter rundt seg. Politiske inngrep er kanskje en av de største utfordringene.

 

Referat fra medlemsmøte og julemøte – torsdag 13. desember 2016

Lise Fjeldstad gjorde akkurt det vi hadde ønsket: Leste dikt og små historier for oss – som bare hun kan.

For en opplevelse! Vi var «bare» 25 tilstede som satt som fjetret og lyttet til vår fremste skuespillerinne. Det var en forestilling som ville ha trukket fulle hus – ved ethvert teater.

Vi gjengir hva Lise leste for at dere skal kunne finne de frem og hygge dere: Rolf Jacobsen – Har du varme nok?, Olaf Bull – Elvira, HC Andersen – Piken med fyrstikkene, Arne Garborg – Veslemøy, Arne Garborg – Den galne guten., Berit Østberg – Menn, Rolf Jacobsen – I berg, Ernst Orvil – Hårdt møte, Magli Elster – Den hvite skjorten, Magli Elster – Erklæring, Rolf Jacobsen – Giftet seg med Petra, Jacob Weidemann – Mitt Betlehem på Steinkjær.

Til slutt leste Lise Juleevangeliet.

 

Møtekalenderen:

1) Medlemsmøte torsdag 16. februar 2017 – klokken 18:00

Byrådsleder Raymond Johansen vil innlede om flere temaer: Vi vet ikke hva Raymond velger å fokusere på, men her er noen som er aktuelle:

 

  • Eiendomsskatten rammer spesielt mange av våre medlemmer som tilfeldigvis bor på Frogner – enten de eier eller leier boligen sin.
  • Biler blir ekstremt dyrt å bruke. Bompengene øker og parkeringsplassene minsker. Syklister prioriteres.
  • Gater og fortau Det er altfor mange som ikke tør å gå ut om vinteren og som faktisk blir funksjonelle «fanger» i denne perioden.   Seniorsaken Frogner krever børsting av fortauene om vinteren slik at vi får fjernet den løse snøen som dekker blåisen.
  • Gamle skal bo hjemme: Hjemmehjelpen synes ikke å være rustet til å håndtere alle de eldre. Sykehjemsplasser legges ned.
  • Sykehjem: For mange som trenger plass får ikke plass.
  • Hvorfor skal ikke private og idéelle organisasjoner få drive sykehjem?

 

Sett av datoen og vær forberedt på spørsmål og kommentarer!   Husk at byrådslederen som regel ikke har anledning til å komme på de fleste møter av denne typen. Vi har vært heldige som har fått ja til denne omgangen.

 

2) Medlemsmøte 27 april 2017

Til dette møtet vil en av avdelingsdirektørene i Statistisk Sentralbyrå innlede omkring følgende svært aktuelle tema:

Blir vi alle minstepensjonister? – Er pensjonistene i ferd med å gå fra en gruppe som har vært med på levestandardutviklingen til å bli satt kraftig tilbake?

Er de skjulte skattene: de offentlige og private avgiftene i ferd med å overta som de viktigste driverne for en vanskeligere seniorøkonomi?

 

Og hva med private pensjonsavtaler der pensjonistenes egne penger blir salderingspost når vi lever lenger – selv der pensjonsavtalen har klausuler om garantert avkastning?

 

 

Seniorsaken Frogner – vi mener

Hvorfor er Seniorsaken så viktig, og hva er forskjellen på Seniorsaken og Norsk Pensjonistforbund?

Vi i styret i Seniorsaken Frogner har det siste året fått en del spørsmål rundt dette temaet. Det er ikke veldig mye som er dokumentert omkring spørsmålet. Seniorsaken Frogner sendte derfor en forespørsel til Seniorsakens Kommunikasjonsansvarlige, Christin Engelstad. Hun sendte oss sine vurderinger omkring forskjellene, og vi fant svarene så interessante at vi «spant videre» på hennes svar – og her er hva vi har skrevet:

 

Hvorfor er Seniorsaken så viktig?

Seniorsaken ble startet i 2002 som en folkebevegelse som skulle mobilisere seniorer som en fortsatt viktig ressurs i samfunnet.

 

Forskere ved NOVA har utarbeidet en oversikt der de viser ytterpunktene i de politiske partienes syn på pensjonistene. De uttrykker seg på denne måten:

 

Optimistisk syn på eldre      Pessimistisk syn på eldre

Frisk og rask                –      Helseproblem/sliten

God helse                    –      Redusert helse

Like produktiv                  –      Mindre produktiv

Bør jobbe lenger                  –      Bør kunne gå av tidlig

Heve/fjerne aldersgrenser      –      Samme/fleksibel aldersgrense

 

Her er selvfølgelig mange nyanser, men som et speil på hvor man kommer fra er bildet en nyttig referanse.   Seniorsaken heller absolutt mot den optimistiske kolonnen.

 

Det er imidlertid også mange i vårt land som har kjempet for de «trette» og de «utslitte» som fortjener å bli ivaretatt etter endt arbeidsliv.   Fagbevegelsens tankesett har i mange år vært å kollektivt kjempe for kortere arbeidstid, lønn og miljø på arbeidsplassen – i hele yrkesforløpet før de går ut av arbeidslivet.   Dette arbeidet har da også bedret forholdene i landet.   Landets største pensjonistorganisasjon heter Norsk Pensjonistforbund. Det har utgått fra LO, og ble startet i industribyen Sarpsborg da landet var ganske annerledes enn det er nå.

 

Pensjonistforbundet har uttalt at de vil kjempe for at alle skal få omsorg – men, at mest mulig omsorg og pleie skal skje i offentlig regi. Det er en naturlig følge av at et stort antall medlemmer kommer fra nettopp Fagforbundet der en stor del arbeider innen offentlige etater.

 

Seniorsaken er selvfølgelig enig i at alle som har behov for det, skal få god omsorg – enten de er unge eller eldre.   Seniorsaken mener imidlertid også at samfunnet og den enkelte senior vinner egenverd og nytte ved å bli verdsatt og omtalt som ressurssterke mennesker så lenge som mulig.   Vi tror at den samlede livskvaliteten øker på denne måten og at samfunnet blir et bedre sted å leve i.   Seniorsaken mener at alle seniorer har individuelle behov som krever individuelle løsninger.

 

For Seniorsaken er det et selvstendig mål at mennesker skal få bestemme så mye som mulig så lenge som mulig i eget liv.

 

Som dere forstår, står de nasjonale seniororganisasjonene et godt stykke fra hverandre i en del sentrale politiske spørsmål: det gjelder for eksempel hvem som skal være aktører innen omsorg og pleie; bare det offentlige eller en blanding av offentlige og private. Seniorsaken mener det er kvaliteten for den enkelte som avgjør hvem som får drive og ikke hvem som eier.

 

Selve fundamentet for Seniorsakens etablering var å få eliminert aldersdiskriminering. Seniorsaken ønsker at friske seniorer som ønsker å arbeide, skal kunne gjøre det utover 67 eller 70 år. I vårt samfunn er det fortsatt mange som vil holde fast ved faste aldersgrenser – uavhengig av hva den enkelte mener.

 

De to nasjonale seniororganisasjonene, Seniorsaken og Pensjonistforbundet, jobber begge med mange felles saker, for eksempel: seniorøkonomi, helse, omsorg og aktivitet, bolig og omsorgsteknologi. Det er mao ikke sakene, men løsningene som skiller den ene fra den andre.

 

Fra og med 2014 har Seniorsaken sammen med Pensjonistforbundet deltatt i samtaler med Regjeringen om utformingen av den økonomiske og politiske politikken for den eldre delen av befolkningen. Dette er et viktig arbeid der Seniorsaken har markert sitt positive menneskesyn. Vi tror dette er av grunnleggende verdi og noe som bare blir viktigere og viktigere i årene fremover.

 

Seniorsaken er i år og neste år i en avgjørende fase av organisasjonens unge liv. Hvis ikke Seniorsaken lykkes fordi vi ikke får nok vekst i medlemsmassen, vil Pensjonistforbundet sannsynligvis bli den eneste nasjonale aktøren som diskuterer med regjeringen. Pensjonistforbundet har klart gitt uttrykk for at de ønsker å være den eneste aktøren og at de ønsker å bli en forhandlingspart til regjeringen og ikke bare en samtalepartner.

Det ville være svært uheldig for vårt land om kun én aktør fikk definisjonsmakten over hva som er en akseptabel seniorpolitikk. Og til overmål en aktør som på ganske grunnleggende områder ikke deler Seniorsakens og vi tror – våre medlemmers verdigrunnlag.

 

Med tydelige profiler og ressurssterke tillitsvalgte og medlemmer har Seniorsaken mér enn noen andre satt verdig eldreomsorg med rett til sykehjemsplass på den politiske agendaen.

 

Seniorsaken er en viktig stemme i samfunnet som burde støttes av alle seniorer, alle kommende seniorer, pårørende til dem som har foreldre og familie på pleie og omsorgshjem og sykehus, samt alle som arbeider for disse.

 

Vi tror ovennevnte gir et innsyn i hvorfor vi mener det er viktig å slåss for Seniorsaken og at det også er viktig å slutte seg til vår organisasjon.

 

Bydel Frogner og demensomsorg

Det skjer noe i demensomsorgen i Bydel Frogner – som etter hvert skal tas i bruk i hele Oslo.

De som bor hjemme og er demente skal ha faste hjemmehjelpere i stedet for å møte 20-30 ulike hjemmehjelpere i måneden, noe som skaper utrygghet. Faste hjemmehjelpere vil gi mer ro og stabilitet for demente – hvilket er veldig viktig,

 

Demensomsorgen i Oslo blir nå organisert i arbeidslag med 10-15 ansatte, hvor de fleste jobber i full stilling. De ansatte får tilbud om undervisning ved Senter for fag og forskning (tidligere Geriatrisk ressurssenter).

Demensarbeidslagene gir bedre mulighet for tidlig å oppdage at helsetilstand og behov endrer seg.

 

Planen er at også kronikere og personer med psykiske problemer etter hvert får faste hjelpere.

 

Om Stortingsvalg

Seniorene utgjør omtrent 30% av de stemmeberettigede. Så langt ser det ut som om gruppen over 60 vil utgjøre mellom 1,5 og 2% av representantene på det Stortinget som skal velges i 2017.   En 60 åring i dag er like frisk som en 50 åring var for 30 år siden og vel så det. Seniorenes interesser blir utformet av 30 og 40 åringer som ofte har andre fokus enn de noe eldre.   Nominasjonsprosessene i partiene må endres slik at også Seniorene blir rimelig representert. I tillegg bør velgerne kunne kumulere og stryke enhver kandidat på listen. Valget er på partier, men på listen over nominerte kandidater er det normalt noen man liker og andre man kanskje har lyst til å stryke.   Den av kandidatene som får flest kumuleringer og færrest strykninger, må rykke opp på listen. Så enkelt- og så vanskelig å få til i et valgsystem der «garanterte plasser» til noen «profesjonelle» umuliggjør endringer. Det er den minst demokratiske delen av vårt parlamentariske system.

 

Seniorer vrakes fra valglistene.

Eksemplet er tatt fra Høyre denne gangen, fordi Svein Flåtten idag er den eldste på Stortinget. Tilsvarende eksempler er det mange av og i alle partier.

Vestfold Høyres vraking av sin egen høvding, Svein Flåtten, kan tyde på at han har fått for få «likes» fra ungdomspartiet. Unge Høyre vil ha fornyelse (les foryngelse). Det ensidige perspektivet bekymrer oss i Seniorsaken. Vi ønsker oss hele bredden i befolkningen representert i de politiske organer. I dag er vi i ferd med å få et demokratisk problem.

 

Seniorsaken – en vaktbikkje for seniorer?

Seniorsaken får daglig inn telefoner fra pårørende eller seniorer som sier de blir neglisjert, oversett eller behandlet feil når de har behov for hjelp.

Seniorsaken tar fatt i en rekke saker hvert år og bidrar til at saken blir løst. Enkelte ganger vurderer Seniorsaken at innringer kommer med urimelige forventninger som det er vanskelig å etterkomme. Men, som regel er henvendelsene både rettmessige, vel fundert og noen ganger tragiske. Det kan dreie seg om saker som at en person blir sendt hjem fra sykehus før personen er i stand til å klare seg selv, økonomiske «overgrep» for folk som er plassert på såkalte «omsorgsboliger», det kan være splitting av ektepar som begge er pleietrengende, men som ønsker å bo sammen på samme eldresenter, eller underernæring eller for dårlig hygiene, og mange, mange andre forhold.

 

Seniorsaken gjør så mye, mye mér enn å ta imot og behandle slike henvendeleser. Men, å ha det enkelte medlems beste i fokus – synliggjør at Seniorsaken ønsker å være tilstede også i de små sakene – og ikke bare i arbeidet med å påvirke rammene for landets seniorer – slik at de ikke blir diskriminert eller oversett av et samfunn som ikke synes å ta en pust i bakken.