Overskrift

NYHETSBREV 4-2015 

---
---

DETTE VISER EN UNDERSØKELSE Seniorsaken har foretatt blant sine medlemmer.

– Vi opplever en enorm interesse forseniorboliger blant våre medlemmer,
men også kommunepolitikere, media ogutbyggere tar stadig oftere kontakt med
oss, sier generalsekretær Knut Chr.Høvik i Seniorsaken.

På tross av den store interessen for seniorboliger fins det ikke en definisjon på hva en seniorbolig er, og hva som kreves eller forventes for å kalle det enseniorbolig.

– Norsk senter for by- og regionsforskning definerer seniorboliger som bofelleskapsløsninger for eldre. Vi mener det er for snevert for dagens og fremtidens seniorboliger, sier, Høvik.

Sentralt og trygt. Undersøkelsen viser at en seniorbolig bør ha sentral beliggenhet, være lettstelt, trygg og tilrettelagt for fremtiden. 78 prosent hadde disse kravene som sine viktigste. Kun 50 prosent svarte at det var viktig å bo i nærheten av familien.

– Mange av de som ønsker å kjøpe seniorbolig, er blant dem vi kaller yngre eldre. De har god økonomi og tenker fremover. Det bør politikere og entreprenører også gjøre.

Høvik viser til forskning ved Senter for velferds- og aldersforskning.
– Det kommer tydelig frem at kommunene vet at boligpolitikk og eldreomsorg henger sammen, men planene deres mangler kraftfulle virkemidler som tar denne innsikten på alvor.

Kanskje kan Seniorsaken være pådriver og hjelper. Vi er allerede uavhengig rådgiver i et spennende prosjekt som er i ferd med å ta form, avslutter han.

---

Aktuelt

Seniorboliger i Stavanger

SENIORBOLIGER er en av Seniorsakens hovedområder. I Stavanger er en rekke byggherrer og entreprenører opptatt av boformen. Men hvor er kommunen?

Leder i Seniorsaken Rogaland, Elsa Kristiansen, sier:
– Vi ber dere politikere å se litt lenger enn til de tradisjonelle såkalte omsorgsboligene. En seniorbolig er ikke en omsorgsbolig med hjemmetjeneste i underetasjen.

Her må det tenkes nytt. En seniorbolig kan være et kompleks eller et stort hus med tekniske hjelpemidler som en etter hvert kan få bruk for. Boligformen gir trygghet og forebygger ensomhet med fellesrom og sosiale arrangement.

Mange seniorboliger har en bemannet resepsjon der man kan kjøpe en kopp ka!e, lese aviser og omgås andre hvis en vil. En slik bolig er en normal bolig som lar oss som drar på åra bo normalt, men med noen sikkerhetsmekanismer.

I langtidsplanene for utviklingen av Stavanger by glimrer slike prosjekter med sitt fravær, slik de også gjorde i den siste kommuneplanen, og stort sett også etter revisjonen og innspill fra i alle fall Seniorsaken.

Er det politikere som er villige til å ta denne ballen?

Seniorsaken Rogaland , Elsa Kristiansen, leder

---

Aktuelt

Politireformen skal gi nærpoliti

MED ET TUNGT PANEL som besto av blant annet Ulf Leirstein, medlem av Stortingets justiskomité, fylkesordfører Ole Haabeth, leder for Politiets Fellesforbund

i Østfold, Runar Arnesen, og nyutnevnt politimester i Øst Politidistrikt, Jon Steven Hasseldal, avholdt Seniorsaken Østfold debattmøte i Fredrikstad 2. desember om den nye politireformen.

Reformen iverksettes 1.1.2016. Antall politidistrikter i Norge reduseres fra 27 til 12.

Bakteppet for Politireformen er de dramatiske hendelsene 22. juli 2011.

Gjørvkommisjonen avslørte i ettertid en rekke graverende mangler ved politiets arbeid. Kommisjonens rapport ligger til grunn for den nye politireformen. Den har bred støtte i Stortinget og skal kunne overleve skiftende regjeringer i fremtiden.

Viktige mål er å få et mer synlig og lett tilgjengelig nærpoliti, samtidig som man vil utvikle robuste, sentrale fagmiljøer.

Mer arbeid skal foregå på åstedet med moderne data- og kommunikasjonsutstyr, slik at administrativt arbeid kan gjøres ferdig på stedet.

For publikum vil en av de viktigste forbedringene være helt nye krav til responstid. Det er et mål at det skal være maksimum 45 minutters kjøretid til nærmeste politistasjon.

Finn Åsmund Johnsbråten, nestleder Seniorsaken Østfold

---

Er bestefar julenissen?

MIDT I JULESTRIA spurte vi våre medlemmer som er besteforeldre om gavene de gir til sine barnebarn. De fleste besteforeldre, 42,1 prosent, kjøper gaver til mellom 250–750 kr til hvert barnebarn. Rett bak ligger gruppen på 40,4 prosent som legger gaver til en verdi av 750–1500 kr under treet. 16,5 prosent bruker mer enn 1500 kr.

Ifølge en MMI undersøkelse bruker besteforeldre i snitt 1621 kr på gaver til barnebarna. Det viser at Seniorsakens besteforeldre er generøse, men likevel klarer mange å holde litt mer igjen enn mange andre besteforeldre gjør i julen. Det er bra når vi vet at de som føler mest på kjøpepresset er de over 60, altså besteforeldrene.

Fakta

Bestemor og bestefar

90 % har barnebarn
55,3 % er 71–80 år
52 % har barnebarn fra 11–15 år
43 % har barnebarn fra 0–5 år
32,4 % har barnebarn over 20 år

---

Aktuelt

Skreddersøm for eldre

AUDHILD FREBERG IVERSEN, advokat i Seniorsaken og representant i Det sentrale eldreråd i Oslo, har vært på studietur til København der byens eldre kan velge mellom seks pleiehjem med egen profil. (Sykehjem/pleiehjem i Danmark tilsvarer omsorgsbolig i Norge.)

– Profilsykehjemmene fikk sin status i 2014 og 2015, og foreløpig er det seks pleiehjem med ulike tema. De omfatter mat, dyr og hageliv, sport og lek, musikk, homofile/lesbiske og mangfoldighet, da særlig religion, forteller hun begeistret.

I profilsykehjemmene blir det tatt utgangspunkt i de eldres interesse- og verdifellesskap. Kommunen mener felles interesser forebygger ensomhet.

– Folk er forskjellige og har forskjellige interesser og verdier. Det vil vi gjerne tilfredsstille i vårt pleietilbud, sier sunnhets- og omsorgsborgemester i København, Ninna Thomsen.

- Vi skulle gjerne hatt sunnhets- og omsorgsborgemestre her til lands også, avslutter Freberg Iversen.

---

Vårt siste tabu

Innstillingen «Ny strategi for seksuell helse» fra Helsedirektoratet skal bidra til at eldre får et aktivt, trygt og godt seksualliv.

– DET ER MEGET POSITIVT at departementet erkjenner at på feltet seksuell aktivitet blant eldre fins det mange tabuforestillinger, og stor mangel på kunnskap både i samfunnet og blant de eldre selv, sier Thomas Bøhmer, prof.em. og leder av Seniorsakens ressursgruppe for helse og omsorg.

– Det må bygges opp kompetanse og behandlingstilbud hos fastlegen og annet helsepersonell. De eldre er ofte prisgitt andres kunnskap og holdninger.

Undervisningstilbud gjennom frivillige organisasjoner vil kunne være en av flere veier å gå, sier Bøhmer.

Dokumentet har anlagt et livsløpsperspektiv rundt utfordringer i ulike aldersgrupper med forskjellig seksuell utfoldelse.

–Yngre ektepar fokuserer mest på det tette samliv med samleie flere ganger per uke. I mer voksen alder og hos eldre er samlivet ofte basert på fellesskap, trygghet og nærhet i tillegg til fysisk appell.

Fysisk nærhet øker produksjon av hormonet Prolaktin, som bidrar til å motvirke
depresjon, redusere muskelspenning og bedre søvnkvalitet. Ensligboende kan ha
mindre muligheter for den samme utfoldelsesmulighet som par. Det stiller større
krav for å finne løsning på helseperspektivet for den enkelte.

– Når det gjelder tilbud om seksuell utfoldelse på sykehjem, vil det kunne opptre vanskelige situasjoner både blant sykehjemsbeboerne så vel som ansatte.

Derfor foreslår vi å prioritere andre aktiviteter som for eksempel utetid, fysisk trening og sosialt samvær fremfor fokus på seksuell utfoldelse, avslutter Bøhmer.

---
---

Medlemssider

Kjære medlem!

JULEN ER TIDEN våre tradisjoner står sterkest og innimellom blir utfordret. Før var det de geografiske grensene som tilsa hva som skulle på bordet den store kvelden. Nå er det blitt en smakssak. Men det som er sikkert, er at de yngre ringer bestemor eller bestefar når de trenger hjelp for å få svoren på ribba sprø.

De unge har heller ikke sittet halve natten for å få ferdig julekortene som skulle rekke frem i posten til jul. Men dette betyr ikke at de unge ikke tenker på familiens eldste. Det strømmer julehilsener med reinsdyr og smilende nisser inn på telefon og nettbrett. Utfordringen kan være å åpne disse «kortene».

Noen familier feirer storfamiliejul med barn, barnebarn og kanskje noen bonusbarnebarn. Men ikke alle har familie å feire med. Vi har fått julebrev fra flere
medlemmer som forteller at de skal feire jul med venner og naboer, eller tilbudt seg å skape en god jul for andre. Ikke alle har anledning eller helse til å skape jul for seg selv. La oss alle gjøre noe vi vet vil glede en annen i høytiden.

Vi ønsker deg en riktig god jul, og vi ser frem til at 2016 skal bli godt for alle seniorer.

Beste hilsen generalsekretær Knut Chr. Høvik, styret, administrasjonen og alle frivillige i Seniorsaken

Valget 2016

Ved valg av kandidater til Seniorsakens sentralstyre i 2016 kan alle medlemmer komme med forslag.

---
---

Med SeniorLån kan du frigjøre penger du har spart opp i boligen gjennom mange år og få et ekstra tilskudd til pensjonen din. Da kan du f.eks. reise mer, pusse opp huset eller gi barna dine forskudd på arv.
Pengene som frigjøres kan du bruke akkurat som du selv ønsker.

SLIK FUNGERER SENIORLÅN: Lånet gis mot pant i din bolig, og du må være over 60 år. Lånet kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger. Du betaler ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen, rentene legges til lånet månedlig. Les mer på www.bnbank.no eller besøk oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring gjerne for avtale 95 00 57 94.